Tekst: Birgitte Simensen Berg

Helt fram til 1990-årene gikk mesteparten av kloakken rett ut i elva – noe som naturligvis førte til stor forurensning av drammensvassdraget. I perioden 1987-1995 satset Drammen kommune ca. 500 millioner kroner på gjennomføringen av kloakkrammeplanen. I dag renses 25% av avløpsvannet på Muusøya renseanlegg og 75% på Solumstrand renseanlegg.

Avløpsvannets reise ut til havet
Avløpsvannet fra byens husstander og industri blir ført i private rør til det kommunale rørsystemet. Disse rørene leder vannet videre til pumpestasjonene, som igjen pumper det videre til ett av byens to renseanlegg.

– Aller først blir søppelet fjernet fra vannet ved hjelp av siler, forteller oppsynsmann Tore Karoliussen og peker oppi en sil. Der henger det mye guff som blant annet papir, gummi og bomullspinner. Alt sluppet ned i doen av menneskehender. Etter siling blir mindre og tyngre partikler som sand, teblader og kaffegrut skilt ut og kjørt som avfall til Lindum. Avløpsvannet blir så tilsatt kalk oppløst i vann. Gjennom sakte omrøring i bassengene binder forurensningene i avløpsvannet seg til kalken og danner større partikler som synker til bunns. Dette bunnslammet blir tørket og bearbeidet til kompostering.

– Solumstrand renseanlegg stod ferdig i 1991, sier overingeniør Håkon Myrvold, – og har kapasitet til å rense hele byens avløpsvann. Bygget har et fint eksteriør, slik at mange tror det er et fjordhotell, og innvendig er det lyst, romslig og rent.

Renslighet står i høysetet, og en egen vaskemaskin, hvor de ansattes arbeidstøy blir vasket, durer jevnt og trutt i ett av rommene. Utenfor vinduene strekker fjorden seg i hele sin lengde, og Myrvold kan fortelle at det rensede vannet, som er renere enn selve fjorden, føres ut på 25 meters dyp.

Utenlandsk besøk, ungdom og holdningsskapende arbeid
– Ungdom er veldig opptatt av hva som skjer med planter og dyr i forurenset vann, sier Tore Karoliussen.

– Noe som er veldig positivt, slik at de kan ta bedre vare på naturen enn det vi andre har gjort. Det er gjerne 7. og 8. klassinger med prosjektoppgaver som er på besøk på Solumstrand renseanlegg, i tillegg til elever fra tekniske fagskoler. Karoliussen har laget et eget opplegg for de besøkende, hvor det legges vekt på informasjon og holdningsskapende arbeid. Men det er ikke bare nærmiljøet som har glede av renseanlegget.

– Vi har hatt besøk fra Tromsø og Stavanger, Sverige, Danmark, Nederland, Russland, Armenia. Ja, helt fra Kina har folk kommet, forteller Karoliussen.

– At vi tar i mot besøkende her på Solumstrand er god PR for kommunen, og meg personlig gir det mye inspirasjon, slår Karoliussen fast. Det er også verdt å merke seg at bygget er svært handikapvennlig, så her er alle like velkomne.  Karoliussen forteller videre at ungene er flinke til å ta opp forskjellige problemstillinger og gir tilbakemeldinger som selv garvede kommunearbeidere kan lære av.

– Ungdommen spør om alt mulig, de lytter, ja dette ungdomsarbeidet er helt topp!, sier en entusiastisk Tore Karoliussen.

Vannverk, drikkevann og badevann
– Vi er en del av Bydrift og Resultatenhet VA (vann og avløp), forklarer Håkon Myrvold, og vårt arbeidsområde innbefatter også vannverk, høydebasseng og tilsyn med byens utallige pumpestasjoner. Vi har ansvaret for Røysjø og Bremsa, som til sammen leverer 40% av vannet som blir brukt i Drammen. Dessuten samarbeider vi godt med Glitrevannverket, hvor kommunen har en 60% eierandel, sier Myrvold.

Han kan fortelle at det er lagt ledninger på begge sider av Drammenselva, fra Glitre og til Konnerud – klare til å kobles sammen når ledningen blir lagt under elva en gang i framtida. Vannverkene må naturligvis fylle strenge næringsmiddelkrav, og Næringsmiddeltilsynet tar daglig vannprøver.

– Her ligger vi bra an i forhold til andre vannverk i landet, sier Håkon Myrvold, som sammen med sine kolleger i Resultatenhet VA kan glede seg over at det igjen er blitt liv og røre i, på og rundt Drammenselva og -fjorden.

Publisert i 1998.