Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Fakta:
Karsten Ivar Alnæs, forfatter og journalist, født 29. mai 1938 på Hønefoss.

Kjent for bokseriene Historien om Norge (fem bind, 1996-2000) og Historien om Europa (fire bind, 2004-2006). Historien om Norge ble filmatisert og sendt i 16 fjernsynsepisoder i NRK i 2003. Debuterte i 1975 med novellesamlingen Veps og slo igjennom med Felttoget i 1976. Alnæs sitt forfatterskap rommer historiske romaner, fagbøker, barnebøker og romaner med handling fra lokalmiljøer i Oslo, fra sjøfart og klippfiskmiljøer på Vestlandet og fra Spania, Bosnia og andre land.

På grunn av sitt kunnskapsrike, levende engasjement og sin språkkyndighet er Alnæs en populær taler i internasjonale sammenhenger og en aktiv representant for Skandinavia i Det europeiske kulturråd. Mottatt Doblougprisen, Bokhandlerprisen, Mads Wiel Nygaards legat, Sarpsborgprisen, Sverre Steen-prisen, Brageprisen i skjønnlitteratur og Brageprisens hederspris.

Denne sommeren følger forfatter og reiseleder Karsten Alnæs i vikingenes fotspor, hvor blant annet øyene Mull, Orknøyene, Færøyene og Shetland besøkes. Dette blir hans sjuende tur i Vesterled. Den neste reiselederjobben går til Madeira i januar.

– For meg er slike tematurer en stor opplevelse, da det er spennende å treffe nye mennesker. Jeg får mange innspill, som gir ny kunnskap og noe å tenke på: turdeltakerne kommer med morsomme kommentarer og har erfaring på områder jeg ikke har. Så det er lærerikt.

Tiltrekkes av kultur og litteratur
Historikeren Karsten Alnæs er cand.phil. med nordisk hovedfag og har alltid interessert seg for vesterhavsøyene. Hans kultur- og litteraturinteresse har også ført til reiselederjobber i Spania og Portugal. Her kan nevnes at han har skrevet bøker om både Barcelona og Lisboa.

– Min første reiseledertur gikk til Zürich og Wien i 1996. I 1994 skrev jeg bok om den jødiske legen, Sabina Spielrein (1885-1942), som var inspirert av Carl Gustav Jung og Sigmund Freud. Dette er den av mine bøker som har solgt best og er blitt oversatt til 17 språk. På denne turen, hvor det deltok mange psykologer og psykiatere, fulgte vi hennes fotspor.

Alnæs er reisevant, og for å få skrivero, bodde han med familien ett år i Frankrike.

– Jeg snakker fransk og spansk sånn noenlunde. Vi bodde i Sør-Frankrike, og da ble Kjempesmell og blå dager utgitt (1981), og i løpet av året skrev jeg ferdig Flyktende kongers følge (1982). Jeg har skrevet 16 romaner, en rekke fagbøker- og artikler, samt Norges- og Europas historie. Nå arbeider jeg med biografien om stifteren av Den Norske Turistforening, bank- og finansmannen Thomas Heftye (1822-1886). Etter planen skal boka utgis 1. oktober 2018 i forbindelse med foreningens 150-års jubileum.

Karsten Alnæs arbeider nå med biografien om stifteren av Den Norske Turistforening (DNT), bank- og finansmannen Thomas Heftye. Etter planen skal boka utgis i 2018 i forbindelse med foreningens 150-års jubileum.

Friluftslivets gleder
– Jeg er glad i turistforeningen, og har sammen med familien gått mange turer i fjellet. Vi har ei hytte i Rondane som jeg er fryktelig glad i. Derfor er det ekstra moro å få lov til å skrive om Thomas Heftye, som var barn av sin tid og venn av blant annet eventyrsamlerne Asbjørnsen og Moe, og maleren Gude. Det er en morsom bok å jobbe med, både fordi det ikke er skrevet noen bok om Heftye tidligere og fordi jeg er en friluftsglad mann.

Jeg har sittet mye på Riksarkivet, lest gamle aviser, rettsprotokoller, turistforeningens årbøker og liknende. Dessuten har jeg vært i kontakt med Heftye-familien, som har sitt private arkiv. I arbeidet med boka har jeg hatt stor nytte og glede av slektshistoriker Rolf Erik Heftye, som er behjelpelig med tekst og foto.

Når vi først er inne i finansverdenen kan jeg også nevne at jeg har skrevet finanshistorie for

Finansdepartementet. Finans er for meg et vanskelig tema, men stort sett alt blir spennende når man lærer noe om det.

Selv om jeg er svært glad i å bruke naturen, er jeg også glad i byer som har sin egen sjel og rytme. Byens historie tegner seg i arkitekturen. Jeg har blant annet vært mye i Drammen, hvor jeg holdt foredrag om 1814 i Drammens Teater, ett av i alt 200 foredrag landet rundt. Liker spesielt den gamle bydelen rundt teateret og rådhuset. Dessuten har jeg gått i fotsporene til drammenseren og naturforskeren Christen Smith (1785-1816), som vokste opp på Smithestrøm gård. Han var Norges første professor både i botanikk og statsøkonomi, og bestyrer av botanisk hage på Tøyen.

Barndommens drømmeverden
– Jeg har skrevet bøker som kunne ha vært bedre, mens andre er jeg fornøyd med. Jeg var gira på stoffet om Sabina Spielrein. Bokidéen var konas, da hun er opptatt av kvinner som ikke får den kreditt som de fortjener. Sabina etterlot seg ei dagbok, som viser at hun var forelsket i Jung. Selv var hun både lege, psykoanalytiker og filosof, og hun utgav en analyse om menneskets ondskap. Hun arbeidet både i Sveits og Sovjet, og ble under krigen skutt av nazistene sammen med sine to døtre.

Angående kvinner og kreditt: jeg tror det er nesten full likestilling mellom mannlige og kvinnelige forfattere. Kvinnene hevder seg både i kvalitet og i kvantitet, og forfatterforeningen har vel hatt fem kvinner i lederrollen. Det er helt sikkert en vei å gå også innen vårt yrke som i andre yrker, og jeg ser at kvinner har vanskeligere for å komme i ledende posisjoner. Det ligger mye befengt både i manns- og kvinnerollen gjennom generasjoner. Selv gjør jeg mye i huset, men jeg ser at min kone har en mer tjenende holdning ovenfor barna.

Jeg skulle gjerne ha skrevet en barndomsroman til. Er inspirert av egne og andres opplevelser, og barndommen er gjerne en drømmeverden. Selv har jeg vokst opp med ei søster, som jeg alltid har hatt et godt forhold til. Føler selv at min siste roman Du kommer i dag (2015) er én av mine beste romaner, og den er inspirert av en nær venn. Hans far forlot sin kone og flyttet sammen med en yngre kvinne. Ved å gjøre dette, forlater han et liv. Dette er en uopprettelig handling og skaper ringvirkninger for alle som blir berørt. Det er mange som mener at alle menn bør lese denne boka.

Selvopptattheten fører ikke mennesket framover, men livet utenfor en selv. Så hvorfor ikke skrive om andre, ikke digge seg selv?

Jeg er begeistret for forfatteren Johan Harstad. Synes han har evnen til å skrive om ting som han ikke selv har opplevd. Buzz Aldrin handler om et rockeband som reiser rundt på Færøyene, og en person som opplever kjærlighetssorg. Det har jeg selv og de fleste andre opplevd, tror jeg. Jeg kan også lese bøker som tidtrøyte: kriminalbøkene til ekteparet Sjövall og Wahlöö handler om blant annet politikorrupsjon og falskhet, og har et budskap.

Karsten Alnæs er et fornøyd menneske med et godt liv, og er takknemlig fordi han har fått gjort det han har hatt lyst til.

Impulsiv, nysgjerrig og distré
Karsten Alnæs er født på Hønefoss i 1938 av vestlandsforeldre, men har de siste 40 årene bodd på Nordstrand i Oslo, er far til fire og bestefar til ni.

– Jeg har vært vitebegjærlig siden jeg var liten gutt. I tillegg til friluftsliv har jeg drevet både med håndball og løping. Deltok blant annet i 100 meter i junior-NM. Jeg er et fornøyd menneske med et godt liv, selv om jeg har opplevd stor smerte den senere tid med sykdom og død i nær familie og vennekrets. Jeg er takknemlig fordi jeg har fått gjort det jeg har hatt lyst til: jeg er lærevillig og sosial, impulsiv og nysgjerrig. Og ganske distré, og kan glemme igjen ting. Derfor må jeg ha systemer.

Ved siden av forfatterskapet har jeg vært lærer i norsk, tysk og historie på ungdomsskolen, amanuensis i åtte år ved journalisthøyskolen, kulturredaktør i Dagbladet i 80-årene, samt journalist i Arbeiderbladet og Aftenposten, noe jeg likte veldig godt. Det er ikke så stor forskjell på å være pressemann og forfatter, men det er vanskelig å kombinere.

Siden 1992 har jeg levd av å være forfatter, selv om lønnsomheten har svingt. Det er dårlige lønnsvilkår som forfatter hvis du ikke har en bestselger. Har hatt to turer i året som reiseleder for Temareiser Fredrikstad, men kjenner nå at jeg blir mer sliten, så kanskje det blir én tur i året heretter.

Alnæs mener det er viktig å gripe dagen – carpe diem: Vi planlegger oss i hjel og glemmer oss selv i nuet.

Mangel på anstendighet og historiekunnskap
– Jeg er opptatt av dagens politiske situasjon, men synes ofte journalistikken er kulturløs. Jeg er litt bekymret, da jeg ser at verdier som har med anstendighet er mangelvare, samt historisk tilbakeblikk og oversikt. Ting endrer seg, og barnebarna er inne i en ny tidsalder: det er farer i verden som truer den oppvoksende slekt.

Personlig synes Karsten Alnæs det er viktig å gripe dagen – carpe diem. Det stammer fra et dikt av Horatius: Carpe diem quam minimum credula postero og betyr Grip dagen, stol så lite som mulig på den neste.

– Nåtida blir skviset mellom to elementer: lengselen etter fortida og drømmen om hva som kommer til å skje. Vi planlegger oss i hjel og glemmer oss selv i nuet. Å være til stede her og nå. Det prøver jeg å leve opp til, sier Karsten Alnæs, som befinner seg akkurat nå ombord i en båt på Atlanterhavet. Men som reiseleder i vikingenes fotspor er han nødt til å se bakover – i tid!

Portrettintervjuet i Byavisa Drammen.