Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg
Fakta:
Wales (walisisk Cymru), en halvøy i sørvest, utgjør en del av Storbritannia. Hovedstaden er
Cardiff. Den britiske tronarvingen, prins Charles, har tittelen fyrste av Wales, men har ingen
politisk rolle i Wales.
Mye av Wales sin varierte natur er kupert med fjell og åser, særlig i de nordlige og sentrale
regionene, og har over 50 øyer utenfor fastlandet. Det høyeste fjellområdet er Snowdonia,
hvor fem topper er over 1.000 meter over havet. Den høyeste av disse er Snowdon på 1.085
meter over havet.
Wales er det første landet i verden som tilbyr en dedikert tursti langs hele kysten. Stien går
gjennom elleve nasjonale naturreservater og andre verneområder. Den ble åpnet i 2012, og
byr på en 1.400 kilometer lang vandringsrute fra Chepstow i sør til Queensferry i nord.
Årets 17. alperosetur gikk til Wales, hvor to turmål var blinket ut: nasjonalparken Snowdonia
i nord og kyststien i sør. Her er vandrerne på vei opp fjellet Snowdon. Fra venstre Wenche
Holtungen, Birgitte Simensen Berg, Vera Gabrielsen, Unni Folkedal og Berit Jokstad.
17. år på rad har Alperosene, turgruppa fra Drammen og omegn, gått eller syklet i inn- og
utland. Årets tur gikk til Wales, et frodig område dekket av blant annet grønne åssider med
beitende sauer og kyr. To turmål var blinket ut: nasjonalparken Snowdonia i nord og kyststien
i sør.
Nasjonalparken Snowdonia i nord og kyststien i sør er årets turmål.
Blikket oppover
Etter overnatting i et gammelt industribygg – omgjort til hotell – i det sjarmerende Albert
Dock-området og et obligatorisk besøk på Beatles-museet i Liverpool, toger vi over til Wales.
Regionen med sitt uforståelige tale- og skriftspråk. Heldigvis for oss snakker og skriver de
også engelsk.
Nord-Wales kan skilte med Europas lengste bynavn:
Llanfairpwllgwyngyllgogerychwyrndrobwillllantysiliogogogoch, som i seg selv er blitt en
attraksjon, lett forståelig.
Det er vakkert i Llanberis med sin innsjø og fjellene som bakteppe. En tursti går langs innsjøen, hvor det bades, fiskes, seiles, ros og padles.
Vi booker inn på et slittsjarmerende hotell utenfor Llanberis, som ligger ved foten av
Snowdonia. Vertskapet ser ut som gamle hippier, og verten sørger for å fylle i eget vinglass
når han fyller i gjestens. Snowdonia har mange vakre naturområder, blant annet Cregennan
Lakes, to blå fjellvann i naturskjønne områder. Her er det mulighet for å fiske, gå tur og bare
nyte utsikten.
Medlemmene i turgruppa Alperosene trives med lunsjpiknik blant blomster og busker. Både mat og drikke smaker ekstra godt i friluft på turen opp Snowdon.
Det er en svært godt tilrettelagt spaservei opp Snowdon, hvor fotturistene er i alle aldre og
gjerne har med sin firbeinte venn. Fotturen opp og ned tar nesten én dag, og vi vandrer i rolig
tempo på tidvis steinlagte stier og nyter utsikten utover grønne slake og bratte dal- og
fjellsider. Etter lunsj i blomsterenga, rusler vi videre og stikker etterhvert hodet inn i
skoddehavet. Da er det tid for å snu.
Utsikt til dalbunnen fra Snowdon. Skodda ligger som et slør i dalsidene, og lager en trolsk stemning.
Vi er så heldige å få plass på ettermiddagstoget, Snowdon Mountain Railway, enda vi ikke
hadde bestilt på forhånd. Den består av én togvogn, som blir skjøvet oppover fjellsida med
enten et diesel- eller et damplokomotiv. Fra siste stasjon er det bare 21 meter opp til Snowdons topp. Dette er en svært behagelig måte å komme seg til topps på, spesielt når været i vårt tilfelle både er surt og skoddet.
Snowdon Mountain Railway består av én togvogn, som blir skjøvet oppover fjellsida med enten et diesel- eller et damplokomotiv.
Blikket bortover
Så toger vi vest- og sørover med Cardiff som endestasjon. Regionhovedstaden har en god
blanding av gammel og ny bebyggelse, og en pub på nesten hvert gatehjørne. En halvliter øl
og en god tallerken med fish and chips til norske kroner 70,- setter vi pris på. Sett under ett er
vi svært fornøyde med kvaliteten på både mat og drikke i Wales.
Wales er det første landet i verden som tilbyr en dedikert tursti langs hele kysten. Stien, som
ble åpnet i 2012, går gjennom elleve nasjonale naturreservater og andre verneområder, og byr på mange fine naturopplevelser.
Været skifter brått, så du gjør lurt i å ta med både kortermet og regnjakke i sekken. Kyststien
er nesten endeløs, så her kan du velge strekning etter vær og formkurve. Stien snor seg langs
klippekanter og inn i landet, forbi åkre og hus. Det er litt regnskogaktig enkelte steder, og
vegetasjonen er frodig: blomsterenger og dyrkbar mark, en blomst med “rognebær” og en
belgfrukt som vi aldri har sett før, gror villige langs vår vei.
Her er rognebærblomstfrukten på en seng av eføy.
De “innfødte” vi møter på turen er svært hyggelige og hjelpsomme veivisere, og de vil gjerne
vite hvilket land vi kommer fra. Heldigvis tar de vel i mot vikingenes etterkommere.
Millennium Stadium skimtes bak Cardiff Castle. Den ble åpnet i 1999.
Å ha Cardiff som base i noen dager er svært praktisk, både med tanke på shopping og uteliv,
museer og slott. Middelalderslottet Cardiff Castle har lenge vært byens stolthet, mens
Millennium Stadium er blant de nyeste tilskuddene. Det ble åpnet i 1999 og har 74.500
seteplasser og var arena for Champions League-finalen 3. juni i år.
Middelalderslottet Cardiff Castle har en flott utstilling fra 2. verdenskrig med lydopptak, gamle reklameplakater og militærhistorie. Interiøret gir også mange fine synsinntrykk, og klokketårnet, samt alle dyreskulpturene på toppen av steingjerdet rundt hele anlegget.
Så går siste togreise på engelsk jord til Paddington i London før flyet frakter oss trygt hjem til
et kaotisk Gardermoen med strømstans og full togstopp. Og er vi ikke hjemme ennå, så går
det vel alltids et tog…. sier den evige optimist.
Så summa summarum: Wales kan anbefales og besøket beriker både kropp og sjel.