Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Arkeologer fra Viken fylkeskommune og Drammen kommune har undersøkt funnene som ble avdekket av anleggsarbeiderne. De er i full gang med å grave og legge grunnlaget for et nytt leilighetskompleks som heter Svanegangen, der hvor Bunnpris-butikken tidligere lå mellom Losjeplassen og Nedre Strandgate.

Når man finner noe som er eldre enn reformasjon i 1537 er det automatisk fredet. Det er viktig å huske på at hvis man tar opp/fjerner noe fra grunnen, løsriver man samtidig funnet fra hvordan gjenstanden har ligget i jorda, noe som igjen kan gi mye historisk viten. Funnstedet på tomta ved Losjeplassen ligger på et gammelt sjøområde. Skipsvrak blir automatisk fredet hvis de er eldre enn 100 år.

Skjulte skatter i og langs Drammenselva

Arkeologene har gravd i et område hvor gamle stokker stakk opp av jorda. De har fått fram en jordprofil som viser kulturlagene tilbake i tid. Her ligger steinkull, leire- og sandlag og et lag med plankerester. Hollandsk tegl kan ses, og hvite porselenstallerkener fra 1600- og 1700-tallet er funnet.

– Dette er kanskje første gang kommunen har mulighet til å undersøke funn av arkeologiske kulturminner i bygrunnen i Drammen, sier rådgiver Kjartan Fønstelien i avdeling for kunst og kulturarv i Drammen kommune.

– Arkeologene tror at øvre del av eiendommen her på Losjeplassen er den gamle vannkanten, og det vi ser foran oss er en gammel bryggekant. Den skal bli stående og vi fyller den igjen med leire, slik at den kan dokumenteres i ettertid, sier prosjektleder Lasse Fremgård i Vedal Entreprenør.

I Svanegangen bygges det 132 leiligheter og et lite næringslokale mot Nedre Strandgate. Bygget skal være innflytningsklart høsten 2022.

Skoleelever som arkeologer

Kanskje det kan være en idé at funnene kan stilles ut i inngangspartiet til det nye leilighetskomplekset?

– Det blir spennende å se hva rapporten fra fylkeskommunen om de arkeologiske funnene viser, sier rådgiver Kjartan Fønstelien, som tenker at byens skolebarn kan bruke dette i historietimene.

På Losjeplassen er det masser som har ligget i mange hundre år urørt.

– Hva med å ta opp jord fra området full av “historiske skatter” og legge det i et hjørne i skolegården? Så kan elevene solde jord (sikte jord for å fjerne blant annet steiner og røtter) og avdekke den ene spennende gjenstanden etter den andre, foreslår Fønstelien.

Lafta stokker med årringer

Kjartan Fønstelien sitter med et avsaget stykke av én av tømmerstokkene som ble funnet på Losjeplassen, og den ene sida viser tydelig at furustokken er brukt i et laftet bygg. En intens lukt og årringer i forskjellige tykkelser vises tydelig. En stokk som mest sannsynlig er lett å datere.

Fønstelien kikker ut på Drammenselva. Å holde på den avsagde tømmerstokken får tankene hans til å vandre tilbake i tid, da Drammen så helt annerledes ut enn i dag. Her sydet det av liv både på og ved elva, og sjøbodene tok imot last fra små og store båter. Elva var en viktig samferdselsåre, og her var det livlig fløtedrift fra skogsområdene og nedover vassdraget byen, som ble bygget opp av blant annet tømmerdrift, seilskutedrift og senere spinnerier.

– Viken fylkeskommune og Drammen kommune undersøker funnene, og vi har hatt per i dag et trivelig samarbeid med byggherre og entreprenør. Vi er i startfasen, og nå må vi finne ut hvordan vi skal ta vare på funnene, kartlegge disse og dokumentere det for ettertida. Det er viktig å se på sitt lokale kunnskapsbehov i tillegg til det nasjonale. Dette skal Drammens politikere ha ros for at de gjør gjennom den nylig vedtatte kommunedelplanen for kulturminner, understreker kommunens rådgiver, Kjartan Fønstelien.

Så får tida vise hvor de historiske funnene på Losjeplassen stammer fra og hvor gamle de kan være.