Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

To ukers sykkeltur i Vietnam og Kambodsja etterlater utallige inntrykk: land og levesett er så ulikt det norske, ja, det er bokstavelig talt en helt annen verden.

Kvinner tar en pust i bakken og bærer stolt sin hatt.

Tut og kjør
Trafikkbildet er et kapittel for seg. Det bertes og kjøres på kryss og tvers, men en smidigere glidelåskjøring finnes knapt. Mopeden er praktisk. Den frakter hele familien, griser, kaklende høns og høye stabler med kurver og melsekker. Far har gjerne hjelm, mor hatt og barnet et nakent hode. Munnbind blir ofte brukt som beskyttelse mot støv, smitte og sol.

Nærhet teller. Kambodsjansk familie får plass på én moped, og far har hjelmen!

Politieskorte og landminer
Det var litt skremmende, da bussen vår ble eskortert til politistasjonen etter å ha kjørt ned en politisperring, og båten satt fast under ei bru, men i ettertid blir dette morsomme minner. Til tross for jungelens gifte slanger og edderkopper, samt at det i Kambodsja fremdeles er cirka én million uoppdagede landminer, er det møtene med menneskene som sitter sterkest.

Cowboy, en kugutt, på vei hjem på ettermiddagen.

Skitne og smilende
I Kambodsja er halvparten av befolkningen under 20 år. Bak hver sving kom skitne og smilende under løpende og ropte hello! De voksne kniste og gjemte smil, latter og tannløshet bak hendene.

Ei vietnamesisk kvinnes smilende øyne smelter hjerter.

Et annet bilde som sitter på netthinna er den spinkle, unge serveringsjenta som gråtende kikket ut over havet og prøvde å hente seg inn. Da skulle jeg gjerne ha trøstet med oppmuntrende ord på vietnamesisk.

Farger og fasonger
Frukt og grønnsaker finnes i mange farger og fasonger, og enkelte matvarer kan høstes hele fire ganger i året. Vietnam er også storeksportør av ris til Filippinene. Ris og bark lå til tørk over alt – gjerne på sykkelstien. Vi syklet nesten inn i hjemmene deres, hvor det meste foregikk utenfor huset: mat ble laget, ansikter vasket og lekser ble gjort på en liten plastskammel.

Frukt og grønnsaker fraktes vannveien.

Skur og stier
Til tross for grusomme krigsopplevelser og korrupsjon, små skur til boliger og lite å leve av, har menneskene tilsynelatende stor livsrikdom. På landsbygda er det ro og sykkelsetting, omtanke om tilstedeværelse. De lever her og nå, og tar vare på markens grøde.

I den frodige regnskogen snodde utallige stier seg i alle himmelretninger, så det var lett å sykle seg vill. Takket være en lokalkjent stifinner gjorde vi riktige veivalg, og plutselig var vi ved veis ende.

Heldigvis lever minnene fra de opplevelsesrike ukene videre – jungelens sykkelturer har satt varige spor.

Smilende munker under et skyggefullt tre i Kambodsja.