Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Vi starter sakte – med en matbit i Lom, og fram mot målet – innkvartering i Patchell-hytta og så endelig: Slogen skal bestiges.

Vestlandet tidlig i august.  Vi sitter ved den blanke kakkelovnen, som har en sprakende ild i sin runde mage. Utenfor ser vi trærne svinge seg i vill og hemningsløs dans, akkompagnert av regnets intense tromming på vindusrutene. Det singler i glass.  Vinden herjer.  Ned fra stupbratte fjell strømmer hundrevis av små og store bekker. De renner i vante spor eller driver nybrottsarbeid. Voldsomme vannmasser fosser over veier og bruer, og river med seg stein og grus, kvister og greiner.

Vi sitter trygt, varmt og tørt ved ovnen og hører om grev Filip og stuepike Lindas ulykkelige kjærlighetshistorie. Vi får se støvlene til forfatter Karen Blixen og signaturen til kollega Henrik Ibsen i gjesteboka. Dronning Victoria og andre med blått blod har også skrevet sine berømte navn i den velbrukte boka. Tida har stoppet opp. Vi sitter i en bløt sofa i ei vakker stue. Sammen med keiser Wilhelm, dronning Willemina og fjellvandreren Cecil Watson Patchell. Vi lever i 100 år tilbake i tid.  Under en skygrå himmel ful av regn. Mellom bratte, mørke vestlandsfjell.

Vindusviskerne svinger seg raskt fra side til side. Vannet fosser over veibanens overbygg og spyler bilene, mens vinden blåser en lang marsj i ENØKs sparedusjkampanje. Vanndammer ligger som brede og dype basseng i veibanen. Vannmassene graver dype grøfter. Ras sperrer veien. Vi må gjøre vendereis. Velge en annen vei ut av uføret og uværet. Naturen legger ei ny reiserute for oss. Vi protesterer ikke. Vi har møtt vår overmann. Værguden selv.

Mat i Lom og båttur – vi er på vei til Slogen.

Veien snor seg videre inn i fjellheimen. Bilen sliter seg på sikk-sakk-vis oppover en smal grusvei i bratt heng. Kjøretøyet drukner i tåkehavet, men girer ned og drar seg fram takket være kraftige motortak. Vel oppe puster vi ut og lar oss forbløffe av et utrolig utsyn fra Dalsnibba. Dundottene ligger under oss som et fillete teppe, og gjennom hullene skimter vi landskapet med fjell og fjord, Geiranger og Ørnesvingene, nesten 1.500 meter under føttene våre.

Slogen 1.564 meter over havet. Og tåka ligger tett.

Vi kjører nedover, bortover, stopper og parkerer. Bilen får sin velfortjente hvil, mens våre uthvilte bein får kjørt seg. Det er bratt oppstigning fra Øye. Landskapet flater seg endelig ut og som et Soria Moria-slott åpenbarer Patchell-hytta seg i tåkedisen. Cecil W. Patchell (1860-1943) bygde hytta ved foten av de tre vakreste fjellene han kjente: Slogen (1.564 m.o.h.), Smørskredtindane (1.630 m.o.h.), og Bekketinden (1.578 m.o.h.). Vi står på hyttetrappa, kikker oss rundt og er enige med den engelske herremannen. Det er vakkert. Det er mektig. Og vi gleder oss til morgendagen.

Sunnmørske alper og Slogen – topp utsyn når sola jager tåkeskyene vekk.

Villfjellet kaller. Dronninga i De sunnmørske alper, Slogen lokker med sin høyreiste og slanke skikkelse, ”Kan man elske en tind, elsker jeg denne” skrev forfatter Kristofer Randers. Vi stiger og stiger, og puster tungt med svette panner. Det siste stykket krever krabbing og klatring, og fingrene finner feste i hver minste sprekk. Endelig ser vi varden, som vi klamrer oss fast i, enda toppen er tre meter bred og fem meter lang. Synet utover bygdene Urke og Sæbu, og Hjørundfjorden er makaløs, og vi kikker litt skremt ut over kanten på landskapet langt der nede i dypet. På nedturen er sola i godlynne og setter farge på fjellsidene. Plutselig ser jeg meg selv i et helt spesielt lysskjær. Med sola i ryggen blir jeg omskapt til en glorieskikkelse i tåkedisen. Jeg lager forskjellige former med armer og hender, og forvandler kroppsskyggen min til en gjennomsiktig engel. Flere kommer til, må se og prøve. Vi svever videre nedover den smale steinete stien.

Veldig behagelig å være gjest på Hotell Union Øye. Og ingen spøkelser viste seg.

Vin, øl og mat. En spotskropp krever mye næring, og appetitten er det ingen ting å utsette på. Måltidene har en fin stigning fra turisthyttes bacalao, et nydelig fiskemåltid i Sæbu til en femretters kulinarisk opplevelse i stilfulle omgivelser i det vakre sveitserhotellet Union Øye. Med skogsoppsuppe, hvitvinssorbet, lam og fruktparfait i magen er det ingen som går sultne til himmelsengs den kvelden.

Ivar Åsen-tunet er et hyggelig sted å være.

Været med sine tåredrypp sørger for at vi holder oss i lavlandet, nærmere bestemt i Ørsta og Volda, Ivar Åsen-tunet viser seg å være et godt valg. Sverre Fehns prisbelønte nybygg ved siden det gamle tunet skaper en litterær ramme av nynorsk kultur, som blir en fin minneballast å ha med seg i fjellsekken tilbake til Østlandet og Drammen by.