Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Damegjengen fra Drammen har igjen beveget seg utenfor bygrensa. Det er sjuende sommeren damene bruker beina i ukjent terreng, og i år ble det vakre italienske liguriaområdet besøkt, nærmere bestemt Cinque Terre.

Pikene på bruen: stående Turid Kristoffersen, Vera Gabrielsen, Unni Folkedal, Berit Jokstad og Wenche Holtungen. Sittende Birgitte Simensen Berg.

Monterosso, Vernazza, Manarola, Corniglia og Riomaggiore, pittoreske småbyer malt i pastellfarger, klorer seg fast til fjellveggene, slik at de ikke skal falle ned i havgapet.

Tettere går det vel knapt an å bo, som her i Manarola.

Vi fikk hvert vårt pass påskrevet, og så kunne vi rusle i åssiden fra by til by. Det er fine spasererstier i dette kystterrenget, og ved foten av byene ligger langstrakte sand- eller steinstrender. Vi lot oss ikke be to ganger, men kastet oss raskt ut i krystallklart lunkent badevann. Under fargerike parasoller i trange smug eller på åpne torg smakte det godt med pasta, pizza eller sjømat med vin som naturlig følge.

Skuldrene senkes og beinmusklene strammes i bakkete og trappete Cinque Terre. Bydamene tok også en snarvisit til storbyene Genova og Pisa, men vi fant fort ut at småbyene passer best som feriested.

Vi bodde i høyden med flott utsikt over havet. En dukkert i havnebassenget var slett ikke ubehagelig.

Sola slo følge med oss hele veien til ende, men ei natt åpnet himmelen alle sine sluser. Vinden tok godt tak i de grønne vindusskoddene, lynet gnistret og tordenskrall rev oss ut av nattesøvnen. Uværet koblet ut strømmen, og selv kirkeklokka sluttet å slå. Noe som nesten var en bønn fra himmelen, da den vekket oss altfor tidlig hver morgen.

Seks brune italienere vendte nesa hjem, og nå legges hodene i bløt for å finne neste års turmål.

Vakre unger på båttur.