Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

– Baltikum er full av potensielle vestlige bygningsarbeidere og kriminelle bander!
– Baltikum er trist, grått og gammeldags!

Trodde jeg. Helt til jeg nylig gjestet de baltiske landene Litauen, Latvia og Estland. I mine øyne – med solbriller på – har Baltikum kastet av seg Sovjet sin tunge og triste kappe, som de bar fram til frigjøringa i 1991.

Landene er “syklebehagelig” flate. Fine, rette veier fører oss forbi frodige åkrer og beitemarker, sjøer og hav. Og gjennom tett skog, hvor vi opplevde at tre voksne villsvin med en stor ungeflokk krysset veien i fullt firsprang. Skogen gir også villig av sin overflod til ivrige bær- og sopplukkere. Stolte storker spankulerer rundt i åkrene eller hviler ut i sine store reder på toppen av piper, tak eller stolper. Velstelte hager med blomster, frukt og grønnsaker er et syn for øyet. Små- og stordyrkere byr fram sine varer på markedet på dagtid eller de sitter i veikanten om ettermiddagen og frister forbipasserende med billig og sunt tilbehør til kjøtt- eller fiskemiddagen. Det er mye velsmakende mat på tallerkenene i Baltikum.

Bygatene er frie for søppel og pyntet med fargerike blomster, og verneverdige bygg ikles igjen sin fordums prakt i rekordfart: Det snekres, mures og males. Folk i Baltikum er stolte av sitt land og sin historie. Her er det ingen middelklasse, og da jeg rusler rundt i et luksuriøst varemagasin skjønner jeg hvor overklassen kjøper sine møbler og klær. Velkledde og slanke er også brorparten av innbyggerne som spaserer, biler eller busser rundt i gatene – hele tida med et optimistisk blikk vendt framover.