Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Dette året har stått i reisens tegn. Jeg har vært så heldig å farte land og strand rundt, både i inn- og utland. Nå på tampen av året er tida kommet til å ankre opp i hjemlige farvann, krype opp i den trygge og gode sofaen, mens høstregnet spruter i asfalten og vinden uler i de bladfattige trærne utenfor stuevinduet. Ved hjelp av bilder og ord legger jeg på ny ut på reise. For en reise er tredelt: du gleder deg til ferien, du er i den og så koser du deg med de gode minnene etterpå. For minnene strømmer på i det jeg blar meg framover i fotoalbumet. Hva husker jeg så? Hva er det som fester seg etter alle disse turene. Ansikter? Steder? Morsomheter? Overraskelser? Betroelser? Kulinariske opplevelser?

Jeg lukker både albumet og øynene. Tankene flyr rundt i hodet en liten stund, og lander så sakte og sikkert. Jeg husker. Møtene med hyggelige mennesker. Vakre bygninger og kunstverk. Spenningen og gleden i kroppen i det den mangeårige drømmen endelig går i oppfyllelse. De korte lykkestundene. Jeg hører latter, og smiler for meg selv i det jeg minnes en kjent og kjær stemme og en spesiell stemning.

Det kjennes i brystet, den gode følelsen å være ventet, verdsatt og velkommen. En opplevelse i sommer har brent seg fast: et par nyoppredde senger. På dyna ligger et sett håndkle og vaskeklut til oss begge. Her hadde ekteparet Erlandsen vasket sengetøy, redd senger og lagt klar håndkle og klut til kveldsstellet. Mat var kjøpt inn, og sykkelturer var planlagt. Vi kjente omtenksomhet, følte omsorg og opplevde gjestfrihet i form av frotté. Det varmet og det varmer fremdeles. Vi var invitert på sykkeltur i moss- og ryggeområdet. Vi møtes på Moss jernbanestasjon og får en varm velkomstklem. Jeg får to klemmer, både fra han og henne.

Vi setter oss på syklene og foran oss ligger en spennende tur langs fjorden, en stopp hvor lunsjkurvens hemmeligheter blir avdekket,  galleri- og håndverksbesøk, gjensynsglede og leskestopp hos et felles vennepar, og til slutt grilling utover i de sene kveldstimer. Så ønsker vi hverandre en god natt, og tida er kommet for å ta i bruk både kluten og håndkleet. Vi går til ro i nyvasket sengetøy, og sovner med vissheten om at vi enda en dag skal hygge oss i selskap med ekteparet Erlandsen. Jeg kjenner der jeg sitter i sofaen en varm og våt frottévaskeklut mot ansiktet, og smiler ved tanken på stunden av velvære på et bad i Rygge kommune en sen kveldstime i august.

Jeg blar videre i minnenes bok. Vi sitter på toget, leser, prater og døser litt. Vi er et firkløver, mor og søstere tre. På tur til Røros på oktobers første dag. Pølsetermos, lompe, løk, ketchup og sennep som lukter så godt at de andre togpassasjerenes nesebor vibrerer. Med bag, sekker og kofferter rusler vi oppover gatene samtidig som vi går tilbake i tid: I den historiske og sjarmerende bergstaden med sine trange gater skjermet av gamle og koselig hus, som lener seg trygt og kjærlig mot hverandre. Vi ser spennende kunst i utstillingsvinduer og potteplanter bak tynne bomullsgardiner.

Vi tar oss tid til en kaffekopp, samtidig som vi kikker på keramikken på vegger, hyller og skap. Vi tar snarveien gjennom kirkegården og finner gravplassen til forfatteren Johan Falkberget. Vi finner også hotellet, tar av oss skoene og slenger oss slitne ned på sengeteppet. Vi er framme og har et par dager med hygge og avslapping foran oss. Hvilken luksus. Timer og dager virker uendelige, men før vi får sukk for oss sitter vi igjen på toget på vei hjem. Denne gangen uten pølsetermos, men med deilig nistemat fra hotellets frokostbuffet.

Jeg slumrer litt med albumet i fanget. I drømmen dukker jeg ned i det blågrønne havet utenfor ei av Maldivenes paradisiske øyer. I det varme vannet svømmer jeg rundt så lenge jeg orker. Jeg svømmer sammen med fisker i alle regnbuens farger. Fra vann til strand. Jeg slenger jeg meg våt og fornøyd ned på den hvite sanddyna, og kjenner smaken av saltvann i det jeg stryker tunga forsiktig over leppene. Så tørker jeg ansiktet og i lykkerus roper jeg inn i mitt store frottéhåndkle: – Åh, så godt jeg har det!