Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Malerne Karl Erik Harr og Vebjørn Sand er hyret inn for å fargelegge tilværelsen til kvitrende og kvikke kjerringøykvinner.

Kjerringøys Anna Elisabeth Sverdrup, gift første gang Ellingsen, annen gang Zahl, stod og står det respekt av. Handelsstedet ble grunnlagt på slutten av 1700-tallet, og huset både handel, gjestgiveri og krambu. Stor eiendom og rikdom var samlet på ekteparet Zahls flittige hender. Kjerringøy ble etter hvert det rikeste handelsstedet i Nordland takket være kjøp og salg av fisk og fiskeprodukter.

Felles forventning
Seks kvinner av samme årgang kommer til Kjerringøy, det er september, fredag og sen ettermiddag. Øya er grønn og frodig, og kirken ved det gamle handelsstedet strekker spiret sitt mot det grå himmeltaket. Vi suser forbi i en minibuss, hvor stemningen er til å ta og føle på. Vi skal mimre og skrøne, spise og drikke godt, slappe av og kose oss – ikke lite på knappe tre dager, men vi er svært innstilte på å få det til etter måneder med felles forventning og Solveigs planlegging.

Samlet sjø-, hage- og fjøstun
Handelsstedets bygninger ligger samlet i sjø-, hage- og fjøstun. På vår vandring, i blåst og regn, titter vi inn eller går forbi hjembrygga, krambua, hovedbygningen, fløybygningen, nystua, ildhuset, bakeriet, stabburet, kjelleren, stallen, nyfjøset, stornaustet, lillenauset, grishuset og smia.

En ung, morsom og tidsriktig kledd kar med skyggelua på snei viser vei. Han forteller med stor iver om livet til Anna Elisabeth og kretsen rundt henne på 1800-tallet. Vi kan lett se for oss hundrevis av båter dratt opp på land ved Kjerringsundet, og kvinner og menn som farer fram og tilbake med hendene fulle av gjøremål som ingen ende tar. Inneliv og uteliv. Kalde vintrer, svale somre, hustrige høster og vakre vårer.

Hytteparadiset
Vi kommer fram til hytteparadiset – også her et tun med hovedhytte, redskapsbu, gjestehytte og ei grillhytte, som ser ut som et lysthus. De rødmalte bygningene bindes sammen av en grønn og velstelt plen. Her er dam, rislende springvann og på terrassen venter et stort boblebad som holder 39 grader. Badet ligger og lokker, ja, det bobler nesten over i sin iver og lengsel etter å svelge slitne kvinnekropper.

Stiv og stor serk
Vi rusler i Anna Elisabeths fotspor. Vi hører forsiktige knirk i trappa fra kvinnen, som stadig småspringer over tun og brygge. Vi hører stille sus fra hennes stive og store serk. I perioder var hun, enten i enkestand eller med bortreist ektemann, alene om all driften. Det var ikke lite hun måtte ha oversikt over. Fire år før sin død i 1879, nådde handelsstedet sitt høydepunkt. Etter at Anna Elisabeth var senket i sin grav, gikk det sakte, men sikkert nedover med enkemann Erasmus Zahls handelssted på Kjerringøy.

Badenymfer i ungdomskilden
Vi spreller som fiskeyngel og føler at vi har drukket av ungdomskilden. Latteren og vannet bobler. En kald øl på bassengkanten og potetgull i plastskål, som sendes i ferjetrafikk mellom  badenymfene. Utsikten fra terrassen er fantastisk: i horisonten ses en krans av fjell i forskjellige blåsjatteringer og solnedgangen fargelegger himmelen i rødt, gult og oransje over et hav, som rekker så langt øyet kan se. Grillen er tent, kjøttet er mørt og vinen temperert. Seks kvinner trykker seg sammen og kjenner varme og vennskap. Høsten står for døra og trykker sitt svarte ansikt mot ruta, men vi lar ikke mørket slippe inn i vår lille, lysttilværelse.

Felles fortid og framtid
Vi pakker og vasker oss ut av hytteparadiset Vindvik, og vi rusler rundt i Anna Elisabeths stuer for siste gang. Jeg snur meg og betrakter fru Zahls fantastiske rike i havgapet. Her sitter vi, klassevenninnene, som har vendt blikket tilbake i tre dager til ende. Takket være vår felles fortid er vi samlet i dag. Vi ser på hverandre og ler: våre ansikter, omkranset av grevlingfarget hår, er preget av levd liv – fortid og nåtid i skjønn forening. Ja, tida går så fort. Tenker vi, og raser av sted i 80 kilometer – i en minibuss på Kjerringøys smale vei – inn i framtida. Sammen.