Med sykkel på eventyrstien

Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Gamlebakken sykkeltur

Sett deg på sykkelsetet og lev livet. Bak sykkelstyret ser, hører og lukter du en ny verden, som omslutter deg på alle kanter. Foran sykkelhjulet ligger eventyrstien. Ta gjerne med reisefølge. Fire eller flere par øyne ser mer enn ett par. Moro er det også å ha noen å dele opplevelsene med der og da – og gjerne i ettertid.

Vi er jenter på tur. Tidligere kolleger som holder kontakten på to hjul. Hvert år tar vi forskjellige turer, og nå skulle turen legges til lavlandet: Drammen-Hokksund tur/retur, en strekning på cirka 3,5 mil.

Vi venter og venter. Endelig slår været til med blå himmel, blid sol og mild vind. Sykkelveska fylles med proviant og pumpe. Så da er det bare å tråkke i vei. Langs Drammensvassdraget er det nå fint tilrettelagt for både gående og syklende. Vi svinger av ved Pølsesvingen og får nærkontakt med elva et godt stykke oppover. Gulskogen gård hviler gul og majestetisk i alt det grønne, og frister med sin piknikplen, men vi sykler videre. Her skal det sykles et godt stykke før vi unner oss mat i kroppen. Stille flyter elva, og vi ser spretten fisk på jakt etter fluer og mygg: Et plask, og ringer som sprer seg utover i vannet. Så må vi forlate elvebredden og sykle langs den gamle riksveien med kornåkrer, et bølgende hav i grønt og gult, på Dalersletta. Vi passerer velstelte hager, hvor noen luker med rumpa i været, mens andre slapper av på terrassen med en kaffekopp og dagens avis.

Vi legger oss over styret og trår sakte, men sikkert opp Ryghkollen. At det går oppover i motbakker, er sikkert og visst. Etter motbakken kommer belønninga: Det går i et forrykende tempo ned Osbakken, og med ett er vi ute på gang- og sykkelveien ved Mjøndalsbrua. Vi får igjen kontakt med Drammenselva, og ser svaner duve stille og båtfolk med fiskestang, som prøver lykken og finner gleden i det våte element. Gulden kunstverk er første stopp. Vi setter oss under den store hengebjørka og finner fram nista: nygrillet kylling, rundstykker og kaldt drikke. Det smaker så godt, så godt, og etter at den verste sulten er stilt kommer samtalen i gang. Men vi skal videre – Hokksund by blinker i det nære.

Med Tjuvøya bak oss treffer vi ei dame på 83 år, også hun på sykkeltur. Vi slår av en prat om sykkelivets mange gleder, og ønsker hverandre god tur. Da vi kommer til Hokksund sentrum står 83-åringen der allerede, blid og fornøyd.

– Hvordan har du klart å komme før oss? spør jeg overrasket. Ingen sak, den erfarne syklisten vet om en snarvei. Nøstetangen Glass og den gamle Sorenskrivergården får besøk, og så endelig: Veras drive-in. Der vanker det hjemmebakte boller, is og kaffe på terrassen. Og vi spiser og koser oss stort, samtidig som vi lufter tærne og andre ting som ligger oss på hjertet. Ettermiddagen blir kveld, og vi må legge Hokksund bak oss. Krokstadelva passeres i lekende lett tempo, og snart viser skiltet Solbergmoen og Herstrøm. Det er utrolig viktig med pauser når man er på langtur. Vi parkerer syklene i carporten og oss selv i stoler med tjukke puter. Og fram på bordet kommet det søte bær, melon, reker, loff og iskald hvitvin i høye glass. Vi synker ned i det bløte og nyter kvelden i store munnfuller. Kan man bedre ha det? Gode og mette takker vi for oss, og triller sakte videre ned mot Drammen. Og kommer i mål på en imponerende idealtid: 22.30 prikk. Fulle av mat, drikke og opplevelser.

Etter sykkelturen var vi begge enige om at årets sykkeltur virkelig var topp! Strekningen Drammen-Hokksund kan vi absolutt anbefale. Men vannhullene må dere selv finne fram til…..

Publisert i Klassekampen og Drammens Tidende og Buskeruds Blad.