Tekst: Birgitte Simensen Berg

Allerede klokka 08.00 sitter vi og spiser frokost. Dagens etappe er satt til åtte timer og fram til Haugastøl må være før klokka 16.05. Da går toget til Drammen.  Regntøy og gummistøvler er vi utstyrt med, da vi tar farvel med Raggsteindalshytta.

I den ganske harde oppstigningen fra hytta, legger vi snart ett og ett plagg tilbake i sekken. Tåke og duskregn følger oss et lite stykke på veien. Gummistøvlene kommer godt med, da stien fører oss over myr og områder fulle av søle.

Ved Folarskardtjørn tar vi dagens rast. Vi samler krefter for å klyve opp det bratte Folarskaret. Vi puster og peser, og sakte, men sikkert kommer vi oss til toppen. Deilig er det å komme opp og få igjen pusten.

Foran oss på vår videre vandring ligger Folarskaret med tonnevis av stein. Midt opp i all denne steinen dukker et engelsk par opp. De er de eneste vi treffer på hele turen. Om vi treffer så mange mennesker, så treffer vi mange sauer. På stein går og springer sauene, som er ganske folkeskye og sender oss stadige tilbakeblikk for å se om vi holder god avstand. De følger også tyrdeligvis turistforeningens turløype.

Så er det tid for formiddagsmat. Kaffe og brødskiver går ned på høykant. Det er tydelig at appetitten øker i takt med strabasene. Termosen ned i sekken og opp med regntøyet – regnet gir seg nemlig ikke, vår «følgesvenn» på denne turen.

Resten av turen går i fant terreng og langs ruta ligger mange fine vann. Disse egner seg sikkert både til fisking og bading, men av diverse grunner prøver vi ingen av delene. Vi mangler blant annet en fiskestang.

Ved Tjørngravtjørn tar vi turens siste sjokolade- og kafferast, og ser på folkene som fisker langs kanten.

Ingenhar fått napp, da vi begir oss videre ned mot Haugastøl stasjon, halvannen time før toget går. Nedadstigningen foregår i et meget behagelig tempo.

Da vi sitter på toget hjem kjenner vi turen i bein og rygg, men da vi lukker øyene ser vi fjellets mektighet avbildet på netthinna, og godt gjør det.

Publisert i Drammens Tidende.