Hvordan skal man ta vare på fortida uten å hindre framtida, selv om det gjelder byutvikling.

Fra tid til annen står et stort eller lite hus, et forargelsens hus for utbyggerne, i veien for nye boligkomplekser. Og for oss som er glad i gamle hus kommer naturligvis spørsmålet: Må vi vente på at huset enten forfaller eller brenner?

Noen ganger kan vel huset flyttes? Da kan det være med på å tette igjen ett av byens mange gapende «tannhull», i tillegg til at det blir bevart for ettertida. Og kvartaler kan bli tette og fine igjen. Området kan trygt smile igjen uten å skamme seg over ei manglende «tann».

Dette koster godvilje, tid og penger, og dette trekløveret fins sikkert. Lykke til med bybevaring og byutvikling.