Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Bragernes torg en augustdag.

• Ett av mine første minneglimt fra Bragernes torg er Hans med stokken. For ei lita jente var det utrolig spennende å se ham sjonglere med diverse hatter ytterst på stokken. Jeg tror han satte den andre enden på panna eller nesa, men jeg var mest opptatt av hattene som danset rundt langt der oppe, selv om den lille mannen i loslitt dress også vekket både beundring og en viss skepsis
• Min bestemor, som var det snilleste mennesket i Drammen by, tok ofte med søsteren min og meg på bytur. Sammen med min politisk engasjerte bestemor marsjerte vi også i 1. mai-tog lenge før vi var store nok til å gå i skolens 17. maitog. Ellers var det kosetur i byen, og da var torget en naturlig endeholdeplass og et treffsted. For min bestemor kjente hele byen og hun stoppet stadig opp – noe som satte små jenters tålmodighet på en stor prøve – for å snakke “voksen”prat med gud og hvermann. Og vi halte og dro i armene til vår stakkars bestemor: “Kom da, bestemor. Kom!” Vi ble belønnet for vår masing med is på Bøhm og en kald wienerpølse på Braathen. Munngodte var byturens høydepunkt
• Torget var et trygt sted å være for oss små utenbysfra. På torget var vi kjent, men vi våget oss noen ganger forsiktig inn i sidegatene, hvor flere av butikkene lå. Kjekt var det jo at Emil Jensens vide dør vendte ut mot selve torget, og der var det også ei spennende rulletrapp som førte oss inn i butikkens stofflige verden. Også Londonerbasaren med sitt billige krimskrams pirret et lite barnesinn og småmyntene våre, som klirret “kjøp-kjøp” i bukselomma
• Fra torget kunne vi se brannmennene, som satt utenfor den gamle brannstasjonen. Det var litt spennende og nifst med de store brannbilene, som skimtes innenfor glassvinduene øverst i portene. Vi hadde også kjentfolk i brannstasjonen, og jeg minnes vagt vi var på besøk og spiralgikk oppover trappetrinnene i den smale tårnbygningen
• Tidligere kjørte også bilene både rundt og midt på torget. Og den gang da visste vi ikke om noe bedre, og tok også det som et naturlig og støyende innslag i bybildet.
• Det stundet til julefest, og juletre måtte kjøpes inn. Det var pappas oppgave. Og det stod en hel grantreskog på torget. Pappa valgte, og vi nikket enige. Så gikk vi en liten tur på Grand for å leske små og stor strupe, før treet ble fraktet hjem til vår ventende, varme stue
• På torget har jeg stått mye og hutret i vinterkulda når jeg ventet på skole- og jobbussen tidlig om morgen. Spesielt ille var det før leskurene ble satt opp. Da ble det gjerne at man stod og stampet litt med føttene og kikket på klokka, som gikk utrolig sakte – sikkert på grunn av kuldesjokket. Ekstra deilig var det da og sette seg inn på en varm buss, ta fram ei god bok og la Drammen seile forbi på utsida av glassruta
• Duene flakser alltid rundt ørene våre på torget. Jeg tror de har vært der siden tidenes morgen. Sjøl er jeg ikke ei av materne, men jeg syns absolutt disse grå fjærkledde, flyvende og spankulerende vesener hører med i torgbildet. Naturligvis ser og hører jeg jo hvordan ungene fryder seg over synet. Deres små gledeshyl og trillende latter smitter, fargelegger tankene og gjør godt for humøret
• Flotte grønnsak- og fruktboder er et fargerikt og smakfullt innslag på torget. Det er koselig å rusle rundt og bare titte, eller kanskje kjøpe et kritthvitt blomkålhode, faste dyprøde tomater eller et grønt, saftig eple. Blomster til gave, både til andre og seg selv, er også kjekt å handle på torget
• På torget treffer man alltid kjente. Et kjapt nikk i forbifarta eller man slår av en kort eller lang prat med mer eller mindre kjente personer. Moro er det også å hvile blikket på folkehavet, og se på alle de forskjellige menneskene som bor i eller besøker byen vår

Jeg kan rett og slett ikke se for meg Drammen by uten sitt store, flotte torg. Torget er en fargeklatt i bybildet, eller for å bruke et eggende bilde fra grønnsaktorget: Bragernes torg er ei frisk og livskraftig eggeplomme, som tilfører næring og gjør sine bysbarn bare godt.