Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Båten Jacobine er full av jazz. Om sommeren. Ut fra kaia i Drøbak tøffer skuta trofast tur etter tur, og lar et jazzfrelst publikum slå to fluer i en smekk: de ser både vakker skjærgårdsidyll og hører stemningsfull musikk. Go’foten slår seg løs og tramper taktfast, mens blikket hviler på vann, fjellknauser, strender og små hytter, som klorer seg fast i grønne åshellinger.

Ombord er det kvinner og menn med reker, loff og majones i munnen. Det blir spist og det blir skålt med glass fylt med hvitvin eller øl, alt etter smak og humør. Og Royal Garden Jazzbands musikere bak hvite og svarte tangenter, trommer, trombone, bass, gitar og klarinett øser ut av seg mer eller mindre kjente melodier. Drammensbandet fra 1955 er Norges nest eldste tradband og serverer alt fra New Orleans til swingjazz, dixieland og Armstrong-låter.

Det blir en helt speisell jzzopplevelser ute på fjorden. Garantert et mer luftig preg under et gråblått tak, som langt høyere enn det brune eller gråhvite taket inne i en røykfylt pub. Jazzcruise med Jacobine er full av sommer, stemning, svaberg, sjø og sang.

Vi er blitt en stor gjeng, som samles ombord for å nyte noen timer sammen. Noen kveldstimer til prat og hyggelig samvær ispedd smygende og smektende jazztoner. Noen ting vokser med årene, også venneflokken til hu’Solveig, primusmotoren, som satte det hele i gang for noen år siden. Hun og mannen skulle feire sin runde bryllupsdag, og ville markerere milepælen på bøljan den blå,  Jubileumsfeiringa er blitt tradisjon, og vi syns ikke sommeren er den samme uten jazzcruise med Jacobine på Oslofjorden. Så vi håper Solveig vil fortsette å invitere i mange-mange år framover.

Vi lar oss føre inn i trange skjærgårder, hvor båter i alle størrelser ligger ankret opp. Andre båter ligger utaskjærs og duver makelige på bølgene. Noen av matrosene, i ymse varianter, lar seg lokke av jam og jazztoner og navigerer bort til og svermer rundt Jacobine.

På land hviler feriefolket ut etter en bedre middag, men spretter opp når de hører tonene som smyger seg lokkende og forførende over vannoverflaten. Menneskekroppene vekkes til livet og kommer seg opp i loddrett stilling. Det blir liv i leiren både her og der, og mange takker for musikken med glade tilrop, dansing, vrikking og vinking.

Blikket hviler på de nære ting, som munnen til sidemannen full av reker. Eller vi innstiller øynene på et mer vidvinklet syn av tilværelsen. Det skriker under himmelen. Hettemåkene svever elegante  høyt der oppe, mens andre «skal ha, skal ha»-måker dukker ned i havet på evig jakt etter en sprelsk godbit. Et svanepar glir elegante forbi og hver hodene litt overlegent i været, og viser med stor tydelighet at de er stolte av sine to gråhvite unger, som svømmer tett opptil opphavet. Det er liv og røre både i, på og over det blå, blå havet. Og vi holder godt fast i sommeren, og håper at den ikke slipper taket.

For ute på havet. I en båt. Med jazz i ørene. Med reker i munnen. Med blikket hvilende i alt det blå. Himmel og hav. Da svever vi. I tid og rom. Det er godt å leve. Med jazz til havs.

Publisert i Drammens Tidende og Buskeruds Blad.