Tekst: Birgitte Simensen Berg

Vi rusler gjennom livet. Som vi rusler på en myk skogssti, en smal, gruset landevei eller en bred, asfaltert motorvei. Ri rusler avsted, time etter time, dag etter dag, uke etter uke, år etter år. Noen ganger går veien rett fram.  Den er plan og lett å gå. Andre ganger er det tunge motbakker. Så dukker det opp nedoverbakker, hvor beina nesten går av seg sjøl. Noen ganger deler veien seg. Vi kan velge mellom flere veier. Et veikryss. Et veivalg. Vi stopper opp litt. Hvor skal vi gå? Hva skal vi velge? Skal vi ta den som bukter seg som en orm, og som vi ikke ser noen ende på? Skal vi ta den i bratt og spennende terreng? Den lette, som går rett fram? Eller nedoverbakken?

Eller skal vi gå videre rett fram og følge den kjente og trygge veien inn i framtida? Er vi humør, er vi i form og er vi eventyrlystne, velger vi kanskje noe nytt. Vi kaster oss ut i det. Vi tør prøve oss fram. Feiler vi, kan vi noen ganger gå tilbake til veikrysset, og prøve igjen. Hvis ikke, må vi fortsette framover og ta de utfordringene som ligger i vår vei. Snart kommer vi til et nytt veikryss, hvor vi igjen må velge. Vet vi i hvilken retning vi skal, har vi kart og kompass, kommer vi fram til bestemmelsesstedet. Men noen ganger kjenner vi ikke topografien over vårt eget liv. Vær og vind styrer. Andres gjøren og laden. Vi lever ikke på ei øde øy – i et vakuum.

Vi blir kanskje mer engstelige med årene. Tør vi dette da? Orker jeg? Vil jeg virkelige ofre tid og penger på dette? Er det verdt det? Spørsmålene er mange, og svarene kanskje enda flere. Ta sjansen! Svar ja! Kanskje får du en gledelig overraskelse. Kanskje et minne for livet? Godt eller vondt. Et arr. Men den som intet våger, ei heller intet vinner. Seier. Førstepris. Medalje. Penger i sekk og på kistebunnen. Eller opplevelser som ikke kan måles i penger. Kikk ned der du går langs livets landevei. Ser du blomstenes fargespill? Kjenner du duften? Hører du suset i trærne?

Ser du blomstens fargespill, ser du bier og humler. Ser du livet på en liten blomsterknopp?

Så står jeg der igjen. Nok et veikryss. Nok et veivalg. Skiltene peker i alle retninger. Gå dit og dit. Velg det og det. Jeg blir stående og vet ikke riktig hvor jeg skal gå? Jeg har verken kart eller kompass. Skal jeg lukke øynene, svinge rundt og gå dit nesa peker? Skal jeg bruke min intuisjon? Min magefølelse? Min livserfaring? Forstand, fornuft eller følelse? Hva føles mest riktig akkurat nå? Nå er jeg kommet så langt på min livssti. Jeg snur meg tilbake. Stien jeg har gått bukter seg opp og ned, både med slake og krappe svinger. Gjennom spennende området, med fuglesang og bekkeklukk, under mørke furutrær med fuktig jord og opp igjen over grønne, myke gressletter. Men hvordan ser stien ut som jeg nå velger å gå? Den svinger bak en bakketopp og forsvinner. Gjemt for mitt øye. Jeg kan ikke se inn i framtida. Slikk er det bare. Jeg får ta ett skritt av gangen. Prøve meg fram.

En svane ser seg tilbake, men velger raskt å se framover.

Jeg kaster sekken kjekt bak på ryggen, knyter lissene litt strammere og tar på meg solbrillene. Sola skinner iallfall på stien min. Et godt tegn? Jeg plystrer og legger lystig i vei. Dagen ligger ubrukt foran meg. Men på stien har det gått noen før meg. Jeg ser fotavtrykkene i den bløte jorda. De er litt større enn mine. Hvem sine fotefar følger jeg? Jeg blir nysgjerrig, og rusler fort videre. Det må være en mann. Med lange bein. Jeg blir varm og andpusten. Hvem kan han være? Kjekk eller stygg? Slem eller snill? Gammel eller ung? Svaret ligger foran meg. Et sted der framme på stien. Jeg småløper, så ivrig er jeg. Kanskje jeg ser ham bak neste sving? Så stopper plutselig sporene.  Jeg blir stående å måpe. Mannen er forsvunnet i løse lufta. Jeg skjønner ingen ting. Så går jeg skate videre og lager mine egne spor. Jeg har sluttet å jage.

Jeg går min egen vei. Jeg ser langs stien. Jeg ser på alt som vokser der. Jeg puster rolig og åpner alle sansene. Jeg lever. Her og nå. Valgte jeg riktig ved siste veikryss? Jeg håper og tror det. Svaret finner jeg kanskje på min rusletur inn i framtida?

Publisert i Klassekampen.