Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Min kjære og positive tante, Rakel Simensen, 93 år, døde 13. januar. Ei tante som jeg kommer til å minnes med glede og hygge. Og gode samtaler i en lun atmosfære. Du var en alltid velkommen gjest: der var stearinlysene tent, bordet dekket og kaffen nytraktet når du ringte på døra hennes. Hun hadde gledet seg hele dagen til besøket, og satte veldig pris på at jeg og andre − i en travel hverdag − tok seg tid til å komme på besøk.

Tante Rakel var sportsinteressert og fast gjest i en årrekke på Drammen kommunale bad, og hun fulgte ivrig med når fotballen trillet over tv-skjermen eller når idrettsutøverne boltret seg i skisporet. Hun hadde selv vært en habil skiløper i unge år, noe hun syntes var morsomt å fortelle om. Ja, de gode, gamle dager var et yndet tema å snakke om når vi møttes, og mang en familiehistorie har hun delt med meg. Ei minnebok full.

Tante Rakel og onkel Bjarne besøkte vi titt og ofte fra vi var små, og etter hvert syklet vi eller padlet med kano til huset med hagen som strakte seg ned til Drammenselva. Her plukket vi åkerø og glassepler, solbær og stikkelsbær. Og med magene fulle av c-vitaminer ble vi traktert med drikke på verandaen.

Tante Rakel var flink med nål og tråd, og strikkepinner. De siste årene gav hun villig bort strikkede vaskekluter og håndklær. Jeg glemmer heller ikke tovede tøfler i forskjellige størrelser, som stod gaveklare på vaskemaskinen, et par til hvert av de mange oldebarna. Ellers har tante brodert Ytterkollens vakre festdrakt prydet med orkideer, både i voksen- og dukkestørrelse.

Tante Rakel var medlem av Drammen Sanitetsforening i mange år. Og etter at hun som enke flyttet fra eneboligen på Ytterkollen, ble hun og storesøster Edith naboer i sanitetens boligkompleks i Verven på Tangen. Søstrene har fulgt hverandre tett, ja, som “tvillinger”, og sammen har de hatt faste byturer, samt vært på utflukter i sanitetsforeningens regi.

Tante Rakel var stolt av sønn og svigerdatter, sønnesønner med koner og oldebarn. De var henne så inderlig kjære. Familiebilder, både i svart/hvitt og i farger, prydet stueveggene, og hun snakket med glede om små og store familiemedlemmer.

Tante Rakel kom i vinter til Gulskogen bo- og servicesenter, hvor min kusine og jeg besøkte henne like før jul. Der ble vi servert kaffe og nystekte pepperkaker, og tante var blid som alltid. Hun var som vanlig mer opptatt av oss og våre enn seg selv. Vi skulle besøke henne igjen samme dag som hun døde… Nå blir vårt siste minne en glad og fornøyd tante med glimt i øyet, som vinker farvel og ønsker oss god jul og et riktig godt nytt år.

Jeg er veldig glad for at akkurat du var min tante og venn – tusen takk for alle gode minner, kjære tante Rakel.

Drammen, 20.01.16

Publisert i Drammens Tidende og Byavisa