Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg
Det er sommer! Og blomstene er på sitt vakreste.
Jeg ligger i høy og det er sommer. Luktene omfavner meg kjærlig. Jeg har et strå i munnen og det ene beinet ligger lett henslengt over det andre. Over meg er himmelen blå og vid, og sola prøver å liste seg under bremmen på solhatten. Jeg har kneppet opp skjorta. Varmen dyrker fram drømmer. Jeg lukker øynene, og tankene svever avsted. Noen flyr lavt, andre flyr høyt. Jeg døser. En liten pause gjør godt i solsteiken. Riva er satt opp mot høyballen, og venter på nye krafttak over enga. Men den må vente litt til.
Sommeren er endelig her. Og varmen. Vinduer og dører står på vid gap, og folk gjesper og peser. Selv når de står stille renner svetten i strie strømmer nedover ryggen. Badeplassene fylles opp fra morgen av. Ute ved vannet er det gjerne en liten bris. På pledd og madrasser ligger dorske kropper og slikker sol.
Sett opp vinduet og slipp sommeren inn.
Softisen smelter og renner nedover håndleddet og drypper ned på skjorta. Våte flekker. Tørre flekker. Leskedrikk med isbiter i. Sugerør. Spekemat og øl. Salat. Måltider under en skyggefull parasoll. Hvitvin i slanke glass. Jordbær med fløte på og markjordbær på strå. Langs grøftekanten vokser hundekjeks, natt og dag, tiriltunge og røde og hvite sukkertopper. Store buketter plukkes og settes i romslige vaser. Kronerblader drysser ned på den broderte bomullsduken. I vinduskarmen surrer ei flue. Vinde fra det åpne vinduet leker med de florlette gardinene. De blafrer forsiktig. Svale, lyse kvelder på terrassen med ei god bok. Kriminallitteratur og små sommervers drysset hen av Herman Wildenvey. Spaserturer og sykkelturer. Varme netter med brune bein og armer som stikker ut fra dyna. Urolig svøn. Fuglekvitter om morgen. Dusj og nytrukket kaffe. Rundstykker og marmelade. Bløtkokt egg. Avis. Torget med bugnede boder med frukt og grønnsaker, bær og blomster. Folk som rusler rundt og slår av en prat. Naturen har tatt på seg sin vakreste kjole. Tynt bomullstøy dekker det aller nødvendigste. Det er så godt med sommer, for da kan nordboerne kle seg som afrikanere. Sjøl er jeg ikke noe glad i å ha tøy på kroppen. Når vinterkulda tvinger meg til å ta på stilongs og trøye under og flere andre lag over, slik at jeg vagger bortover som en pingvin, da er mitt høyeste ønske å være en negresse med et fargerikt bomullsskjørt og ikke noe mer. Og at mitt daglige gjøremål er å skaffe til veie lett og velsmakende føde og koste litt rundt i de mørke krokene i den lille stråhytta mi.
Jeg tygger på et strå og føler meg fryktelig lat. Jeg har ikke lyst til å gjøre noen ting. En uting. Jeg strekker meg som en katt i morgensola, grynter som en gris og kryper ut av mitt fuglerede av høy. Ned på bakken med støle bein. Jeg tar et godt tak rundt riveskaftet. Riva fryder seg over å bli tatt på, og svinger seg lystig over det avskårne gresset. Og jeg svinger med. Taktfast fram og tilbake. Høyre. Venstre. Fram og tilbake. Tørker svette av panna og tar fra tid til annen en slurk kildevann. Og jorbber meg videre framover, meter for meter.
Sola står høyt på himmelen., villrosa og blåklokka blomstrer langs enga, kuene har lagt seg ned i gresset og tygger ettertenksomt. Store, brune øyne og en rød, lang tunge. Tenker så smått: livet er godt. Det er høy nok og det er sommer. Høysommer.
Publisert i Klassekampen.