Tekst: Birgitte Simensen Berg

Han sprader rundt med stramme muskler og med vrengt badebukse, hvor vaskelappen henger som en hvit hale. Det hele ser litt komisk ut. Kameraten går hakk i hæl, og jeg lurer på når han vil gjøre ham oppmerksom på vrangbildet av spradebassen….

Etter å ha svømt, tatt steambad og boblebad, rusler jeg ut i bassenget med kurs for massasjedusjen – ikke den med liten stråle, men den med stor dusjkapasitet, som masserer begge skuldre i et jafs. Ei dame vinner kappløpet til den populære dusjen, men jeg setter meg ned og venter tålmodig. Så endelig føler hun seg mørbanket nok, og forlater åstedet. Da overtar jeg plassen hennes, og må holde godt fast i bikiniens overdel slik at vannet ikke skal rive stroppene løs fra skuldrene.

Jeg lukker øynene for å konsentrere meg om å få best mulig utbytte av vannets virkningskraft. Så kjenner jeg at en fot kommer borti høyrefoten min, og jeg tror at det er et barn som ikke ser at jeg står der. Så jeg flytter foten litt, men snart er den fremmede foten der igjen. Dusjmassasjen er snart over, jeg er fornøyd og tar ett skritt fram og åpner øynene. Hva er det jeg ser?

En eldre mann med ballongmage står ved siden av meg, med ryggen sin bare noen centimeter fra meg for å nyttiggjøre seg de få dusjdråpene som skvetter fra min høyre, muskuløse skulder. Er det mulig? Dette har jeg aldri opplevd før: at noen elger seg innpå under massasjedusjingen. Badevakta har holdt et øye med ham, men da jeg har åpnet øynene og registrert virkeligheten, snur hun seg og føler vel at oppasseroppgaven hennes er over.  Så kanskje får jeg dusje med åpne øyne heretter?

Spradebassen fortsetter å vandre rundt på badet med vrengt badebukse. Jeg får aldri vite om kameraten har gjort ham oppmerksom på den hvite lappen, som forteller at buksa i L-størrelse skal vaskes i 30 grader.