Tekst: Birgitte Simensen Berg
“Karolistussen”, hva er det? En liten varmrett, et underjordisk troll eller et dampdrevet kjøretøy? Feil, ingen av delene. De fleste av oss har nok observert de søte, små og gule trehusene med en liten glasskuppel på taket som er plassert rundt omkring i byen vår. Dette er kloakkpumpestasjoner og overløp. Pumpestasjonene har et indre liv som kanskje få av oss kjenner til. I stedet for kjøkken, stue og soverom er det en høy kjelleretasje som inneholder blant annet pumper og rør.
Pumpestasjonen suger inn kloakk og pumper det videre til renseanleggene. Stein, grus, sand og liknende smårusk kan samle seg i pumpesumpen, under pumpenivået. Dersom dette kommer i pumpene, oppstår det uønsket slitasje og noen ganger går pumpa helt i stykker. Derfor er det viktig at sumpa blir rengjort fra tid til annen. Og her kommer “Karolistussen” inn i bildet. Det morsomme navnet stammer fra oppfinnerens eget etternavn Karoliussen, med fornavn Tore.
Før og etter“Karolistussen”
Tankbilen må rulle ut meter på meter med slanger, og to til tre mann må til for å spyle og suge pumpesumpen ren. En jobb som medfører slitasje og søl i pumpestasjonen og slitasje på armer og rygg for mannskapet. “Karolistussen” er med på å bedre disse forholdene, i tillegg til en mer effektiv bruk av de menneskelige ressursene.
Stussen til Karoliussen monteres ferdig på fabrikk og er et fastmontert rør i kloakkpumpestasjoner fra pumpsumpen til sugestuss på ytterveggen til pumpestasjonen. I Drammen er det ialt 30 pumpestasjoner, og 14 av disse har nå fått montert “Karolistussen”, og her er hverdagen blitt lettere: Tankbilsjåføren monterer sugeslangen på sugestussen, slik at det bare er sumpspyling som blir foretatt inne i stasjonen fra en fastmontert spyleslange. Det har gått gjetord om oppfinnelsen utenfor byens grenser: andre kommuner har adoptert forbedringen, bl.a. brukes den i tilsvarende pumpestasjoner i Gardemoenprosjektet, i tillegg til at en produsent/leverandør av pumpestasjonen har tatt stussen i bruk over hele landet.
En beskjeden oppfinner
Kommunens Petter Smart, oppsynsmann Tore Karoliussen, ønsket ikke selv noen kompensasjon for forbedringen, og han har heller ikke tatt noen patent på oppfinnelsen.
– Jeg har hatt idèen lenge, men først i 1993 fikk jeg realisert den, sier Tore Karoliussen. Arbeidsmiljøutvalget for teknisk sektor syntes ikke at en slik begivenhet skulle gå helt upåaktet hen, og vedtok at Karoliussen skulle tildeles 10.000.- kroner for oppfinnelsen sin. Tore innrømmer at det er litt tilfredsstillende å få en slik påskjønnelse, men understreker at han ikke liker noe oppstyr rundt egen person. Litt oppstyr synes allikevel teknisk sektor var på sin plass, og i slutten av oktober inviterte et knippe tekniske kolleger fra kommunen til lunsj med rundstykker og marsipankake, taler og prisoverrekkelse.
En stor pappsjekk pålydende 10.000 kroner ble overrakt av byingeniør Arild Eek, som understreket at “Tore Karoliussens innsikt og kompetanse har brakt oss et skritt videre”. Sjefingeniør Øivind Gundersen sa i sin tale at kloakk-rammeplanen var et pionerprosjekt, hvor Tore Karoliussen var en svært aktiv aktør. Dette prosjektet tiltrakk seg oppmerksomhet også utenfor landets grenser, bl.a. har folk fra både England og Japan vært på befaring.
– “Karolistussen” er et symbol, og har et fint navn, mente Gundersen.
– Ja, du kan spøke du, var Karoliussens kommentar. Gundersen sa videre at oppfinnelsen kommer kommunen til gode, ja, at den vil komme hele kommune-Norge til gode.
– Den gir en økonomisk innsparing og sparer de ansatte for tunge løft, og er derfor et gode også for arbeidsmiljøet, understreket Øivind Gundersen og takket med et varmt håndtrykk og en blomsterbukett.
Oppfinnere i teknisk sektor
Teknisk sektor har utdelt fem oppfinnerpriser i løpet av de siste 20 årene, og Tore Karoliussen har stukket av med en pris tidligere. Men prisvinneren fra Andøya og Svelvik hviler ikke på sine laubær:
– Jeg kunne ha gjort “stussen” enda bedre, bl.a. sugd luft ned for å få til en mer effektiv suging. Det bør nevnes at Karoliussen har utviklet en annen oppfinnelse, som har ført til at nedstigningen til pumpesumpen har blitt enklere. Tore Karoliussen takket for oppmerksomheten med ordene:
– Jeg er stolt. Og jeg er stolt av Drammen kommune, som fortsatt er min arbeidsplass.
Og hva skal de 10.000 kronene minus skatt brukes til?
– Jeg har et gull-lommeur. Det har jeg lyst til å kjøpe et kjede til, sier Tore Karoliussen, en beskjeden, blid og fornøyd kommunal oppfinner til slutt.