Tekst: Birgitte Simensen Berg

Elevene i 7. klasse på Hallermoen skole avsluttet skoleåret 1997/-98 på en spesiell måte: de arrangerte kunstutstilling i en av skolens ganger. Og kunsten var selvlagd og vellagd.

Mennesker – mer eller mindre
Veien har vært lang fra idé til ferdige håndarbeidsprodukter.

– Det begynte med at Mette Siad og jeg fant ut at vi arbeidet godt i lag, forteller 7. klasselærer Marianne Fredriksen.

– I kunst og håndverksfaget hadde vi mennesket som tema, og noe av det første vi begynte med var å tegne hender. Menneskekroppen har mange spennende detaljer. Så konsentrerte elevene seg om ansiktet, og de fikk lage masker. Så ble maleideen klekket ut, og ingen slurvet med forarbeidet. Listverk ble snekret, bomullslerret satt opp, Strax vannbasert interiørmaling ble kjøpt inn og de første skissene til maleriene ble laget. 47 elever kastet seg over oppgaven med tunga rett i munnen og mange ideer i hodet.

Farger og skygger
– Elevene lærte om fargeteknikker, skyggelegging og fikk kjennskap til kjente malere, sier Mette.

– Vi fant snart ut at vi måtte slå sammen timene, én time av gangen ble for lite. Så vi sparte opp timene, og tok to og to, og tre og tre, slik at elevene kunne sitte å arbeide mer sammenhengende. Maleriene tok form og ble flottere og flottere.

– Elevene var sine egne kritikere sammen med oss lærere. Og vi var ganske strenge. Vi lærte hvordan de profesjonelle malerne gjorde for å skape liv i bildet, og dette prøvde vi å etterlikne, forteller Marianne. Et vakkert kunstverk fortjener en fin innramming. Skolen søkte undervisningssektoren om økonomisk hjelp, og fikk positivt svar: maleriene ble sendt bort og kom tilbake i flotte rammer.

Hedersplassen i stua?
– Elevene er stolte over kunstverkene sine, og har selv tatt kontakt med aviser og NRK for å presentere denne fine gallerigangen, forteller Marianne. Naturligvis gledet elevene seg til å ta med maleriene hjem etterhvert, og de fleste foreldrene har sagt at kunstverket skal henge i stua. Positive ringvirkninger har maleaktiviten også ført med seg: noen har meldt seg på maler kurs, mens andre bruker fritida til å svinge malepenselen.

– Jeg er selv blitt inspirert av kollega Mette, og har begynt å male på fritida, røper Marianne. Mette sier at prosjektet har vært avhengig av motiverte elever.

– Det har vært tunge stunder i blant, men stort sett har det gått greit. Vi har sett hva som har skjedd, og så gått videre: Veien har blitt til mens vi gikk, sier Mette.

– Det har vært forferdelig gøy, men slitsomt, legger Marianne til. Mette Siad nikker og støtter fullt ut utsagnet til kollega og samarbeidspartner Marianne Fredriksen.

Publisert i 1998.