Tekst: Birgitte Simensen Berg

 Han ville pensjoneres, da han var 65 år. Kemner og kolleger mente det var to år for tidlig. Men han har aldri angret på sin “tidlige avgang”, Birger Ellingsen, som nå har vært pensjonist i 15 år.

Birger Ellingsens yrkeskarriere startet som 18-åring. Først arbeidet han i ekspedisjonsfirmaet Seeberg & Nielsen i 8 år. Under krigen var han ansatt i Forsyningsnemda, og før han kom til Drammen kommune og kemneren i 1961 var han ansatt i 15 år på e-verket. I 1985 takket han av, da han ville bruke tida på sine kjære hobbier.

Skuter
– Jeg har bygget fire skuter, og to av dem har jeg gitt bort. På veggen der ser du én av dem, sier Birger Ellingsen og peker: Fotografiet viser skuta som ble gitt til Drammen Sjøfarts- og Tollmuseum i fjor. Det er en 80 centimeter lang modell av Den norske løve, som var én av dansk-norske marines største og mest slagkraftige fartøyer. Det er et tremastet linjeskip med hele 64 kanoner, og en tro kopi av originalen. Først etter 3.000 timer og to år var skuta ferdig.

– Det tok to år å bygge ei slik skute i originalstørrelse også, sier Birger. Den andre skuta ble gitt som utloddingsgevinst i en pensjonistforening. De to siste skutene står i dag på stuebordet til Birger. De stolte skutene kan også et menneske som ikke har sjøvann som skvulper i årene ha glede av. Birger peker og forteller:

– Ser du her, denne tråden måtte tres tre ganger gjennom dette lille hullet. Skutebygging er tydeligvis et møysommelig og nøyaktig håndarbeid.

– Alt med skutebygging er morsomt, og det er viktig å følge instruksene til punkt og prikke. Materialkostnadene er på rundt 8.000,- kroner, sier Birger, som anslår skutas salgspris til rundt 30.000,- kroner.

Malerier
– I begynnelsen av 1950-åra begynte den yngste broren min med kunstmaling, noe jeg også fikk lyst til å gjøre. Det hele startet med et brevkurs, hvor vi sendte inn arbeidene våre og fikk dem kritisk bedømt. Male har jeg gjort siden, sier Birger, og viser fram det ene landskapsmaleriet etter det andre.

– Jeg liker farger, og nå har jeg nettopp solgt 20 malerier på Bacheparken bo- og servicesenter. Det hender at folk leverer meg fotografier fra et sted de er glad i som de ønsker å få malt, forteller Birger, som nå lar seg inspirere av vakre landskapsfotografier.

– Sitter jeg ute sommerstid blir det å plukke fluer som setter seg fast i malinga. Om vinteren er det ofte for kaldt å sitte ute, så jeg foretrekker å sitte på kjøkkenet når jeg maler, sier Birger. Han har fartet land og strand rundt med fotoapparatet, og besøkt maleriutstillinger i inn- og utland.

– Man kan lære mye av å gå på utstilling, og noen av favorittene mine er Skredsvig, Thaulow og Kielland. Malekurs har jeg også tatt, og lest mange lærebøker om malerkunsten. Det vanskeligste er å få fram lys og skygge i gresset, forklarer Birger, og viser fram et maleri med eng, vann og trær.

– Sjøl ser jeg jo at jeg har utviklet meg i disse årene, og det er like moro å male da som nå, sier Birger og smiler.

Kemneren
– Jeg har jobbet under tre kemnere: Trondsen, Flaathen og Høiaas. Fornavnene husker jeg ikke, da vi bare brukte etternavn på hverandre den gangen, sier Birger og tenner seg en røyk.

– Den gang holdt kemnerkontoret i to etasjer. Jeg var maskinoperatør. Alle skatter fra firmaer ble ført på kortet til den enkelte skatteyter, og disse ble kjørt maskinelt. Siden ble kortets skattesum sammenliknet med ligninga. Dette foregikk manuelt. Under kemner Høiaas startet vi med edb, men det var ikke alltid dette fungerte like bra. Så kom et nytt og bedre datasystem, som igjen ble etterfulgt av et enda bedre system. Og i dag ser det jo ut å til å gå veldig bra, sier tidligere kemneransatt Birger Ellingsen.

Publisert i 2001.