Tekst: Birgitte Simensen Berg

Faktastolpe:

1) Drammen kommunale musikkskole startet i skoleåret 1971-72 på Fjellheim skole

2) flyttet i 1983 til St. Hallvard ungdomsskole

3) skiftet navn til Drammen kulturskole i 1999. Aktivitetene ble utvidet med bildende kunst

Vi går ut av Unions kulturhaller lettere til sinns. Vi har nettopp hørt og sett barn og unge framføre musikalske innslag, som vekker våre sanser og får tankene til å fly . Spesielt når den unge fiolinisten Bjørn Kristian Moe spiller som en Ole Bull, der han står ved et bekkeklukkende flygel.

Drammen kulturskole feirer seg selv og sin innflytting i nye lokaler i kulturhallene på Grønland med vakker sang, musikk og utdrag fra musikalen “På egne ben”. På veggene henger det billedkunst, laget spesielt til åpningen av flittige og kreative barnehender. Med “ansiktet” vendt mot Drammenselva, og med Union Scene og Drammen barne- og ungdomsteater som gode naboer, disponerer kulturskolen 1.400 kvadratmeter fordelt på to etasjer.

Kultur er gyldne øyeblikk
Rektor Ole Otto Gustavsen ønsker innbudte gjester, med tidligere rektor Leif Wilthil som hedersgjest, velkommen. Gustavsen forteller at Drammen var tidlig ute med etablering av musikkskole, for ved sin oppstart for 30 år siden var det bare 12 musikkskoler i hele landet.

– En definisjon på kultur er de gyldne øyeblikk. Jeg håper at barn og unge på kulturskolen får oppleve mange gyldne øyeblikk, som de kan samle på og bære med seg ut i livet, sier Gustavsen. Komite 2s leder, Aslaug Trondsen, får det ærefulle oppdraget å klippe over den røde snora, noe hun takker for med å gi kulturskolen en vakker blomsteroppsats.

Prosjektleder Tone Ulltveit-Moe forteller blant annet om kulturskolens oppsøkende virksomheter: videosamarbeid med Victoria kulturhus og samarbeidet med fylket om en kulturell skolesekk for tre skoler og deres drøyt 500 elever. Men enda er det 6.000 elever til i drammensskolene, som bør få glede av det spennende som befinner seg i en slik sekk, alt fra keramikk til dans og drama.

Kultur bobler året rundt
Det vanker mange gode ord og lykkeønskninger, samt blomsteroverrekkelser.

– I disse kulturhallene blomstrer kulturen, sier kultursjef Arild Jansson.

– Rett over elva her ligger teateret, hvor sikkert mange av skolens elever vil komme til å opptre, mener Jansson, som ikke ville klemme en skjeggete mann:

– Så blomsten får Ole Otto og klemmen får Tone. Etter go’klemmen er det tid for konsert, og gjestene får se og høre mange fine innslag: sang fra Oliver Twist, en trio med tre små gutter, fint saksofon- og fiolinspill. Den lille fiolinspilleren fører sin bue alvorlig og konsentrert. En liten publikummer hvisker til mammaen sin:

– Er den gutten litt lei seg? Men etter konserten smiler fiolinisten og bukker kjekt med en stolt mamma bak flygelet. To stoler settes opp på hverandre for at ungjentene skal rekke opp til tangentene. Og så spiller de firhendig med egen notevender og med små innlagte kunstpauser. Verden går heller ikke under om man spiller noen feiltoner. Vi får høre Anita Skorgans “Ludvig” på piano og så vakre toner fra fire tverrfløyter.

En ny fiolinspiller kommer fram, Bjørn Kristian Moe: Ikke på blank parkett og i snippkjole, men i joggesko, olabukse og genser med striper på ermet. Unge Moe gir oss en musikalsk opplevelse, som vi kan drømme oss bort i: vi sitter på myke stoler i Filharmonien og hører unge Arve Tellefsen eller vi sitter på et mykt gressteppe ved en vårkåt bekk, hvor unge Moe ser ut og spiller som Myllargutten. Tonene smyger seg rundt i kulturskolens mørke rom, og den vakre fiolinmusikken sitter i ørene – lenge, lenge.

Publisert i 2002.