Treet sto ferdig med blad og knopp.
«Skal jeg ta dem?» sa frosten og pustede opp.
«Nei, kjære, la dem stå til blomster sitter på»
ba treet, og skalv i fra rot og til topp.

Treet fikk blomster, så fuglene sang.
«Skal jeg ta dem?» sa vinden og viftet og svang.
«Nei, kjære, la dem stå til bæret sitter på!»
ba treet, i vinden det dirrende hang.

Og treet fikk bær under soløyets glød.
«Skal jeg ta dem?» sa jenten så ung og så rød.
«Nei, kjære, du kan ta så mange du vil ha!»
sa treet, og grenen det bugnende bød.