Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg
Kari Ulleberg for noen år tilbake, da de hadde lokaler i annen etasje i Brodahls Gummivarefabrikk.
Fakta:
Formgiver og glassblåser Kari Ulleberg er født 5. mars 1954 og oppvokst på Kongsberg. Ulleberg er utdannet ved Riksglasskolan i Orrefors i Sverige. Hun lager drikkeglass, skåler, flakonger, lysstaker med mer. Hun har blant annet designet Svelvik kommunes offisielle tusenårsglass. Har vært designer for Hadeland Glassverk fra 1990-2000, og har designet blant annet seriene Vivaldi, Krokus og Biri, og har vært med på å skrive boka Glass, en lærebok i glasshåndverkerfaget. Siden 1982 har Kari Ulleberg drevet Glasshytta sammen med Maud Forsberg.
Kari Ulleberg har hatt en rekke kollektivutstillinger, blant annet Nordisk Glass i København og Reykjavik, Exhibition og Glas Craft, samt NIKI Contemporary Art i Japan, Så hever vi glasset i Kunstindustrimuseet i Oslo, i Galleri JMS og to utstillinger i München. Separatutstillinger under Festspillene i Nord-Norge, i JMS i Oslo, Glasgalleri Lafontain i Saarbrücken og Glasfaberiquernes Skaal i Norsk Bergverksmuseum.
Utmerkelser: Der Bayericher Staatspreis i 1992 og samme år Norsk Forms pris til yngre formgivere.
Glass
Vanlig glass består av kiseloksid (SiO2), som også er bygget av kvarts og sand. Kiseloksidet smelter ved 2 000 grader Celsius. Normalt skiller vi mellom faste og flytende stoffer, men glass er faktisk begge deler.
Glass er vanligvis gjennomskinnelig, sterkt og har mange bruksområder. Brukes blant annet i vinduer, til å drikke av, til oppbevaring av væske og matvarer, og innen kjemi. Glass har alltid vært betraktet som et vakkert materiale.
Framstilling av glass begynte allerede i Mesopotamia i bronsealderen for snart fem tusen år siden, men da mest som fargede glassperler. Romerne hadde en betydelig glassproduksjon, spesielt av drikkekar og prydgjenstander. I Norge er romerske glassvarer funnet i mange graver fra romersk jernalder.
Kari Ulleberg i dag, med innslag av ting i yndlingsfargen rødt, i første etasje i den gamle gummivarefabrikken.
Kari Ulleberg har de siste 14 årene bodd i Drammen, og sammen med studievenninne og kollega Maud Forsblad, som er halvt svensk og halvt norsk, har de både verksted og utsalg i tidligere Brodahls Gummivarefabrikk på Grønland. Ulleberg og Forsblad er begge keramikere i bunn, og i tillegg til dem selv engasjerer de også flinke glassblåsere i Tsjekkia og Slovakia.
40 års samarbeid
– Maud og jeg møttes på Orrefors Glasskola i 1980, hvor vi gikk i to år, forteller Kari Ulleberg, som etter ungdomsskolen ble elev hos Kongsbergs kjente keramiker, Rolf Hansen. Det var i 1970, og der ble hun i seks-sju år.
– Som elev i Rolfs verksted lærte jeg å tilrettelegge, produsere og dreie, ja, jeg lærte alt som skulle til for å drifte et verksted. Jeg lagde blant annet store fat, som Rolf dekorerte. Familien Hansen og to elever skulle leve av produksjonen til kunstverkstedet. Så det ble en vanvittig bra opplæring til mitt senere liv som en trygg og selvstendig næringsdrivende, sier Kari, og skjenker vann i egenproduserte drikkeglass.
– Det er ingenting i min sosiokulturelle bakgrunn – med foreldre som drev bensinstasjon – som tilsier at jeg skulle bli kunsthåndverker, mener Kari, som var ekstremt glad i å tegne som barn.
– Jeg tilbrakte også ett år hos en stofftrykker før jeg startet mitt eget verksted, som jeg drev i et par års tid før jeg begynte på Orrefors. Jeg var litt urolig og utforskende, så det var tilfeldig at jeg kom bort i glass, som jeg synes var spennende og som jeg ville teste ut, minnes Kari.
Kunsthåndverker Kari Ulleberg omgitt av bruks- og pyntegjenstander i glass i sine lokaler i tidligere Brodahls Gummivarefabrikk på Grønland.
Leie, kjøp og salg
I 1980-81 var det krise i glassindustrien i Skandinavia, og det var ingen jobb å få for de nyutdannede glassindustriarbeiderne Kari og Maud.
– Vi ville starte for oss selv, og ønsket å lage glass for daglig bruk og til festlige anledninger. I 1982 bygget vi vårt første verksted i et gammelt spinneri, Fossekleiva, på Berger. Entreprenør Terje Viggo Nielsen kjøpte Fossekleiva fra Svelvik kommune for ei krone. Han pusset opp stedet og leide det ut. Etter hvert kunne vi kjøpe lokalet. Og her hadde vi tenkt å bli, sier Kari, men plutselig ble hun rammet av sykdom.
– Legen min kalte meg mirakeldama og min gulrot var at jeg skulle komme tilbake til Fossekleiva etter endt behandling, forteller Kari, og det klarte hun, men etter hvert fikk de hard konkurranse fra andre utfluktsmål.
– Besøkstallet på Fossekleiva dalte. Da hadde vi to valg: enten legge ned eller flytte. Vi solgte alt, sier Kari og legger til:
– Etter det lagde jeg en permanent Rolf Hansen-utstilling i samarbeid med Piotr Zamecznik på Lågdalsmuseet. I tillegg gjorde jeg noe forefallende arbeid.
Sommeren 2006 syklet Kari rundt i byen på jakt etter et gammelt hus. På hennes vei dukket Brodahls Gummivarefabrikk opp, og inn her flyttet glassduoen Kari og Maud. Først i annen etasje, og så i første, hvor de har vært i to og halvt år.
Det er alltid en nytelse å rusle rundt i glasskunstnerens utstillingslokale.
Kompromiss og begrensning
– Vi er i gavebransjen med jul og sommer som høysesonger. At vi også har bedriftsavtaler monner litt, sier Kari Ulleberg.
– Å produsere firmagaver er en stor og hyggelig oppgave. Vi lager spesielle bedriftsserier, og utvikler spesialdesignet glass for ei ukjent målgruppe, da vi ikke vet hvilken kulturell bakgrunn mottakeren har, sier Kari, og forteller at det var firmagaver hun arbeidet med som formgiver på Hadeland Glassverk fra 1990-2000.
– Da tegnet jeg for kjempesvære bedrifter, som blant annet Vinmonopolet, SAS og Color Line. Sistnevnte hadde ansatte fra mange nasjoner. Skal man lykkes må man inngå noen kompromisser, da alle som får gaven skal se en verdi i den, sier Kari, som liker å jobbe med oppgaver som krever rammer og begrensninger, der hun får brukt det hun kan.
Kari Ulleberg, sammen med kollega Maud Forsblad, både tegner og blåser glass. De blåser glass hele dagen, så noen ganger må kunden vente noen minutter for å bli ekspedert.
Lysttegner hele tida
– Tegning går i perioder, selv om jeg lysttegner hele tida. Nå på nyåret er det litt roligere, så da er det ei fin tid til å bearbeide og få struktur på ideene. Maud tegner også, så vi spiller ball med hverandre. Jeg påvirkes av lyset. Nå er det gjerne gult og grønt jeg velger, som sikkert speiler en lengsel etter våren, sier Kari Ulleberg, som røper at rødt er hennes yndlingsfarge.
– Jeg inspireres av å være her i verkstedet, av å arbeide. Jeg lærte av Rolf å se de lange linjer i tilværelsen, bearbeide ting, se hva som kan gjøres annerledes, leke med former og så fortsette denne prosessen gjennom hele livet. Jeg ser for meg en lang, rød livstråd med små, krøllete sidetråder. Når livsløpet er over, ser noen at det er Kari Ulleberg som har laget glassproduktet på grunn av spesielle detaljer. Detaljer som gjør at det er mitt signaturprodukt, sier Kari med et smil.
Glass og karaffel som kler hverandre.
Kommersielt gen
– Jeg har laget en flott vase, som befinner seg på et ukjent sted. Den husker jeg godt, men jeg er like glad i alt jeg har laget i disse 40 årene, sier Kari Ulleberg, som alltid har levd av sitt kunsthåndverksarbeid.
– Du har mer vilje enn vett, sa faren min til meg. Det kan kanskje stemme, men jeg har teft for hva som selger. Synes det er morsomt å drive butikk, så jeg mener jeg har et kommersielt gen. Jeg har alltid villet være kunsthåndverker, og har ikke tenkt på noe annet yrke, sier Kari, som mener hun har havnet på rett hylle. Ei hylle som stadig fylles med drikkeglass, vaser, skåler, lysestaker og annen vakker glasskunst.
– Jeg har lange arbeidsdager. Begynner gjerne klokka sju-åtte om morgenen og låser som regel døra ved 17.30-tida. Vi bor i blokk, så jeg er svært glad i å være på hytta med blomster, jordbær og tomater i hagen og i drivhuset. Å være der gir lutter glede. Jeg er ingen flink gartner, men en glad gartner. Jo før våren kommer, dess bedre, synes Kari.
Duse farger og fine former kjennetegner mange av Kari Ullebergs produkter.
Utsida speiler innsida
– Jeg tenker jeg er kjempeheldig, ja, privilegert her i livet, som får arbeide med det jeg synes er aller morsomst. Arbeidsglede gir krefter, som igjen gir overskudd. Og jeg er glad i mennesker, sier Kari Ulleberg, og legger til:
– Mennesker rundt meg gir gjerne positive tilbakemeldinger, og forteller at de er glad i det vi lager. At glassproduktet gjør det så fint hjemme hos dem. Å høre slikt er det ikke alle som får oppleve.
Kari kan “lese” kunden, og danner seg raskt et bilde hva vedkommende vil ha. Og gaven pakkes alltid pent inn.
– Utsida speiler innsida, og jeg synes selv det er hyggelig å gi bort en vakker gave. Da synes sikkert andre det også. Man betaler for gaven, så da er det minste man kan gjøre å legge litt flid også med innpakningen. Ellers er det litt nonsjalant, mener Kari.
Gaver til deg selv eller andre – i Glasshytta er det mangt å velge blant. Og gaven pakkes alltid pent inn, noe annet er utenkelig.
Stolt tradisjonsbærer
– Kunsthåndverksyrket har gitt meg et fint, rikt og spennende liv. Jeg har lært et fantastisk håndverk og fått leve med et materiale som jeg har stor glede av og respekt for. I flere tusen år har andre gått foran meg. Så jeg er ei i rekka, sier Kari Ulleberg, som oppfordrer andre – selv om man ikke alltid blir rik på penger – til å følge drømmen hvis de ønsker å bli kunsthåndverker.
– Jeg er en liten hest og klarer det utrolige. Trasker litt hver dag og har alltid lyst til å gå på jobben, da den er så lystbetont. Jeg er velsignet med to ting: arbeidsglede og arbeidskapasitet. Sånn er det, slår Kari Ulleberg fast med sin skapende hånd.
Under Drammens byjubileum i 2011 fikk kunsthåndverkerne Kari og Maud besøk av kong Harald og dronning Sonja, som viste stor interesse for deres glassklare kunstproduksjon.