Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

De tre tidligere sovjetrepublikkene ble innlemmet i Sovjetunionen tidlig i 1920-årene og ble selvstendige stater, da Sovjetunionen ble oppløst i 1991-92.

Aserbajdsjan
Aserbajdsjan har over hundre år lange samarbeidstradisjoner med Norge. På slutten av 1800-tallet etablerte det svensk-russiske oljeselskapet Nobel seg i Tsar-Russland, og en norsk innvandrer, Hans Olsen fra Drammen (1860-1951), ble sjef for Nobels filial i hovedstaden Baku og stod for oljeutvinning i byen fram til  1905. Olsen steg raskt i gradene, da han giftet seg med niesen til Alfred Nobel. Senere ble han en stor magnat og gründer i Kristiania. Bosatte seg senere i Sverige.

I dag har Statoil, både som utvikler og utvinner, et nært samarbeid med Aserbajdsjan om oljeproduksjon. 70-80 prosent av landets inntekter kommer fra olje og gass.

Knut Hamsun skrev i 1903 «I eventyrland» fra Baku-området, og Fridtjof Nansen reiste gjennom alle tre landene, og i 1925 kom hans beskrivelse herfra.

Baku har vakre parker med trær, blomster, benker og fontener. I trærne kan du se grønne papegøyer. Her i havneområdet er ei fontene fylt med grasiøse svaner.

To med panoramautsikt over alle de nysgjerrige turistene nede på fortauet.

Se film av bakstekona i full gang med dagens baking i Bakus gamleby.

Gamlebyen Icheri Sheher med det gamle palasset Shirvanshah i den ellers svært moderne Baku. Byen hvor vi ikke ser søppel i gatene, vakre parker – ja, byen bærer preg av å være hovedstad i en oljenasjon.

Til venstre ses Teppemuseet, og i bakgrunnen de spesielle hotell- og foreningsbygningene, som kanskje kan se ut som høyreiste pingviner. 

Vi ser små og store oljepumper over alt, som står og nikker taktfaste og suger opp jordas svarte gull. Det kaspiske hav er jordas sjette største innsjø, men den synker og blir mindre på grunn av klimaforandringer. Så nå ligger Baku under havnivået. Stør, full av svart kaviar, svømmer forhåpentligvis fornøyde rundt i Det kaspiske hav.

På grunn av nedgang i oljeprisen, prøver landet ut vind- og solenergi. Landet er også kjent for sin vin-, silke- og tekstilindustri.

Båttur på Det kaspiske hav, hvor vi ser byen skyte i været og oljefeltene ute i havet som finansierer utbyggingen. Det bygges større og større. Heisekranene står på toppen av skyskraperne for å komme høyt nok.

Aserbajdsjan har mye god mat, og de dyrker stort sett alt til eget forbruk. De importerer kun bananer og ananas. Her er godsakene saftet og syltet i glass og flasker.

I 1979 innførte Mikhail Gorbatsjov, generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti, en edruelighetskampanje for å bedre folkehelsa ved å minske alkoholismen. Det resulterte i at man rev opp 100-år gamle vinstokker og ødela næringsgrunnlaget for mange vinbønder. Etter dette ble Gorbatsjov omdøpt til mineralvannsekretær.

Det tar tid å bygge opp igjen vinmarkene, og vi ser flere vingårder som fremdeles ligger brakk.

Slakteren reklamerer med avhogd kalvhode og fire føtter på rad og rekke. Om det kanskje ikke er så appetittvekkende, blåser han i med en røyk og en prat mens han venter på kunder.

September er granittepletid. Søte og smakfulle, og de brukes både i salater og desserter.

På markedet får du kjøpt det meste, alt fra matvarer til skotøy. Kvaliteten av frukt og grønnsaker er upåklagelig. Om de ikke er 100 prosent perfekte av utseende, er smaken perfekt – og viktigst.

På markedet og langs veiene kan du få kjøpt tørket og presset frukt. Dekorativt med sitt fargespill. Langs veien sitter gjerne den eldste delen av befolkningen og selger meloner, tomater, epler og annet fra egen avling. 

Juma moskeen i Baku med stilrent eksteriør og vakkert utsmykket interiør i en avdempet fargeskala.

Qobustan. Slik bodde forfedrene og -mødrene i stråhytter i steinland. Og naturligvis var mannen jegeren og kvinnen sankeren. Og hun tok gjerne også oppvaska etter middagen.

Se film med skilpadda i rasende fart inn i fortida og i nåtida.

Krukker og vaser utstilt i Qobustan Museum. Så gamle, så vakre, så skjøre.

Lille, sterke Messi bærer tunge vannflasker i den stekende varmen. I plast og ikke keramikk og steingods.

Et menneske på løvens hode i Qobustan. Hvem brøler høyest, mon tro?

Det er helleristningene som vakte Thor Heyerdahls interesse (se danserne preget inn i steinblokken til høyre), og de ble grunnlaget for hans teori om at det hadde vært kulturkontakt mellom Nord-Europa og befolkningen i området Qobustan. I sine siste år hadde Heyerdahl nær kontakt med forskermiljøet i Baku.

Menneskene jakter og danser, da som nå.

I 1877 ble den første jernbanestrekningen bygget av brødrene Nobel. Alfred Nobel anbefalte Hans Olsen fra Drammen til å arbeide innenfor oljeindustrien i Baku. Paret Olsen flyttet senere til Norge og Oslo, og i 1916 solgte de Villa Otium, som i dag huser den amerikanske ambassade.

I Aserbajdsjan får ikke utlendinger kjøpe jord, men de kan få leie i 99 år.

Den store severdigheten i Sheki er det historiske Khan-palasset, bygget av én av de lokale herskerne. Det er så vakkert at russerne lot være å rive det etter at de hadde drept khanen og skaffet seg kontroll over området.

Georgia
Georgia betyr jordbruksland. Landet er kanskje for nordmenn mest kjent for sin mat- og vinkultur, og som sovjetdiktatoren Josef Stalin opprinnelige hjemland, Gori ikke langt fra hovedstaden Tbilisi. Blant nordmenn som har besøkt og skildret Georgia, er Knut Hamsun. Den norske lyrikeren og maleren Dagny Juel Przybyszewska (1867-1901), som tilhørte kretsen rundt Edvard Munch og August Strindberg i Berlin, er gravlagt i Tbilisi. Hun ble drept av en sjalu georgisk adelsmann.

Også i Georgia blir vi hilst velkommen av blomsterprakt.

Vi går over grensepasseringa Lagodekhi. Etter cirka fem mils busskjøring blir det lunsj på et hyggelig vingods, hvor verten likner litt på Jon Michelet. Georgia produserer også sitt eget mineralvann, Borzjomi. Mye nydelig mat kommer på bordet, mange forskjellige retter med grønnsaker, kjøtt og fisk, og det regnes som god folkeskikk å legge litt igjen på tallerkenen: det er tegn på at gjesten synes det var tilstrekkelig med mat.

Drammen har sin flotte bru, Ypsilon. Brua i Georgias hovedstad, Tbilisi, vekker også oppsikt. Her kommer presten gående, kanskje med både velsignelse og vekkelse?

Metekhi-kirken er fra det 13. århundre, og fra kirken er det flott utsikt over gamlebyen på den andre sida av elva. Taubanen går opp til festningen og naturligvis ned igjen. Fra tidlig morgen til sene kveld.

Se film fra Tiblisi, en hovedstad full av byliv både til vann, til lands og i lufta.

Taubanen fører oss opp til Narikala-festningen fra det fjerde århundre. Fin utsikt over Tbilisi – ja, det blir bokstavelig talt en opptur.

Vel oppe ved festningen Narikala, står en kjempestor kvinnestatue i metall og skuer utover hovedstaden.

Vi rusler nedover og benytter anledningen til å se på byen, som kommer nærmere og nærmere. Her ses, i fugleperspektiv, det store badeanlegget.

Vel nede i gamlebyens trange gater. Alfabetet og språket er «gresk». Heldigvis brukes det «vanlige» bokstaver også på gateskiltene, slik at det går an å finne fram for ei som ikke er innfødt.

Kanskje den morsomste gatelykta jeg har sett: med tversoversløyfe, oppslått paraply og røde lepper. 

I en park sitter metallkunstneren, og lager det meste av krimskrams.

Trær med hassel- og valnøtter vokser langs veien, og alle kan høste av dem. Georgia kjøper olje fra Aserbajdsjan, men dyrker all frukt og grønnsaker selv, med to unntak: ananas og bananer. Eksporterer vin til Russland og Kina, Korea og Japan. Brukte biler importeres, og de kjører rundt med både høyre- og venstrerattede biler.

Kuer og sauer beiter i veikanten, og krysser gjerne gata når det passer dem best. At dyr blir påkjørt er ikke uvanlig, selv om det står fareskilt med sauer og kuer på.

Russland skyver på grensa hele tida. Fengsler folk og ber dem flytte ut av området, som egentlig er georgiansk.

Ved Georgias gamle hovedstad, Mtskheta, står et kloster fra 500-tallet og en katedral som er nesten tusen år gammel. Begge er på UNESCOs verdensarvliste.

Kirkekunst og levende kunstbilde: Ei jenta har funnet seg en stille krok i kirken og hviler ut. Et vakkert bilde i duse farger. Bildet varer i noen minutter, da jenta reiser seg og går, så er det motivet borte for alltid i motsetning til den mange hundre år gamle kirkekunsten.

Vi busser i sikk-sakk ned fra Mtskheta, som ligger godt synlig på sin topp, hvor vinden nesten alltid blåser.

Hjerneflukt fra landet, som blant annet resulterer i mangel på leger, som drar for å jobbe i USA. Kun gratis sykebehandling til barn under seks år og pensjonister. Det er dessverre kostbare syke- og tannlegeforsikringer.

Mange løshunder med rabbies. Dyrevernerne stoppet avliving, så nå blir hundene vaksinerte og merket, noe som koster store summer. Store alkohol- og narkotikaproblemer blant arbeidsledige unge. Annenhver mann og femte hver kvinne røyker, da det er billig røyk. Landet strir både med diabetes- og fedmeproblematikk.

Hæren er dårlig utrustet, og datasystemet blir ofte hacket. Det norske heimevernet trener den georgianske hær til å bli mer stridsdyktig.

Josef Stalin som ung mann. Han har fått sitt eget museum i fødebyen Gori.

Barndomshjemmet til Josef Stalin. Et lite og enkelt bygg, som nå er plassert utendørs – under tak – på Stalin Museum.

Josef Stalin hadde flyskrekk, så derfor tok han toget. Her er hans private togvogn, grønn som en kålorm. Og kanskje ble noen grønn av misunnelse når de så den kjøre forbi?

Uplistsikhe er et populært turistmål. Her var det stor aktivitet allerede tusen år før Kristi fødsel.

Det historisk underjordiske bysamfunnet, Uplistsikhe, har vinkjeller, boliger, bakerier, amfiteatre og kirker hugget ut i stein.

Kirken i Uplistsikhe, og fin utsikt fra det underjordiske bysamfunnet over hele dalen, hvor Silkeveien til Kina gjennom Sentral-Asia passerte.

Armenia
Armenia var i areal den minste av de 15 sovjetrepublikkene med sine 29.000 kvardratkilometer og er så vidt større enn Hedmark fylke. Landet ble kristnet allerede på 300-tallet, og selv i sovjettida ble det nevnt som bevis at Armenia var en kulturnasjon. Armenia var det første landet som ble kristnet, så kom Georgia.

I Armenia er det ingen utlending som har en høyere status enn Fridtjof Nansen. Det skyldes hans hjelpearbeid for armenerne etter første verdenskrig, det såkalte Nansen-passet og hans kritikk av tyrkerne for deres folkemord av armenerne i 1915. Nansen er den dag i dag et vanlig guttenavn i Armenia.

På veien over fjellet til Jerevan er det fjell i horisonten, og tidvis måneaktig landskap. 

Se film fra turen på Armenias fjellplatå.

I Haghpat blir vi kjent med gammel armensk arkitektur. Disse tusen år gamle kirkebyggene er ett av de mange minnesmerker som er oppført på UNESCOs verdensarvsliste.

Ei svart due sitter og vasker seg i historiske omgivelser, inne i kirken Haghpat.

Se film fra Haghpat og omgivelsene rundt de tusen år gamle kirkebyggene.

I dag beiter hesten i rolige omgivelser i et duvende landskap, i nærheten av Spitak, byen som ble rammet av en jordskjelvkatastrofe i 1988. Den anslås at 25.000 mennesker ble drept.

En rekke europeiske land bidro til gjenreisningen av jordskjelvrammede Spitak, blant annet Norge. Her er sykehuset som nordmennene bygget.

I dag er kun 10 prosent igjen av det opprinnelige Armenia, hvor brorparten nå befinner seg i Tyrkia. Blant annet nasjonalfjellet deres, Ararat. Tre millioner mennesker bor i Armenia, og halvparten av disse bor i hovedstaden Jerevan. 98 prosent av disse er armenere og kristne.

Handel og turisme med Tyrkia, men ligger i krig med Aserbajdsjan, så det er stadig trefninger på grensa mellom Armenia og Aserbajdsjan. Landet har god kontakt med Iran, som de kjøper gass av. Fra Russland kjøper de bensin. 40 prosent av energien kommer fra egne gasskraftverk.

Unge armenere, som jobber i Russland, sender penger hjem. Mange fabrikker ble nedlagt i 1990-årene i Armenia, og de er i dag triste minnesmerker – akkurat som de stygge russerblokkene.

Armenias nasjonalfjell, Ararat, ligger i dag i Tyrkia med evig snø på toppen.

En periode var det ikke lov å klatre i Ararat, som ble regnet som et hellig fjell. Det er et porøst fjell, som fylles med salt. Så en dag vil fjellet smuldre opp og forsvinne.

Det er store vinmarker ved foten av fjellet Ararat, og frukttrær med aprikose. Aprikose betyr Armenias plomme. Armenia er nesten selvforsynt med markens grøde.

Araratfjellet i det fjerne og klostret Khor-Virap med vinmarker ved sin fot. I følge Bibelen var det her Noahs ark strandet, da syndfloden var overstått.

Klosteret Khor-Virap, et anlegg som ble påbegynt på 300-tallet, ligger bare et par kilometer fra grensa mot Tyrkia.

Kvinner luker og gjør det blomsterpent ved kirkesenteret og bispesetet Echmiadzin.

Armenernes «St. Olav», biskop Gregor opplyseren, stod for byggingen av den første katedralen, da kristendommen ble innført i 301. Det er reist steiner som historiske minnesmerker ved Echmiadzin kirkesenter.

I Echmiadzin er det et kunstakademi. Barn og unge, som trenger litt ekstra hjelp og omsorg, har her en plass hvor de kan lære matlaging, servering, samt lage flotte bruksgjenstander med eget verksted og utsalg. Ei tavle med gode leveregler står sentralt plassert ved inngangen.

Minnesmerket over folkemordet (bevisst utryddelse av en etnisk gruppe) i 1915, hvor tyrkerne drepte millioner av armenere. Hundreårsmarkeringen for tragedien var i 2015. Fridtjof Nansen og «Nansen-passet» er godt kjent i Armenia, og en plakett med Nansens navn er plassert ved minnesmerket.

Det er en rørende og spesiell stemning å stå inne i minnesmerket med den evig ild i midten med blomster i en ring rundt. Tunge betongblokker bøyer seg i ærbødighet. Klassisk musikk blir spilt, og besøkende står helt stille – i egne tanker.

Ararat konjakkfabrikk i Jerevan. Oppkalt etter nasjonalfjellet. Tønner på tønner med edle dråper.

Her er konjakktønna til tidligere president i Polen, Lech Walesa. Han var president fra 1990-1995, og fikk Nobels fredspris i 1983.

Fredsrommet i Ararat konjakkfabrikk. Nå har den også min signatur på veggen.

Vær så god, spill opp: noter laget av konjakkflasker.

På en konjakkfabrikk serveres det naturligvis smaksprøver: én var fem år og den andre var ti år. Den eldste var nok best, syns folk flest.

Kunstparken i Jerevan har mange skulpturer overrasker med sin lekenhet og humor.

Hjortedyr i svevet.

Bli med på en filmrunde i kunstparken.

Elefanter med dansende harer på hodet. Rene sirkusartistene.

En raggete løve – litt tynn og veldig trist.

Jerevan betyr seier. I dag er Jerevan hovedstad i Armenia, men fram til nå har det vært 11 hovedstader i landet, blant annet Ani som nå ligger i Tyrkia. Armenias temperatur kan variere hele 60 grader, 30 varme og 30 kalde grader.

Sovjetstaten bestemte at alle byer over én millioner innbyggere skulle anlegge metro, men det kom aldri noen metro i millionbyen Jerevan.

Høyrerattede biler blir kjøpt fra Japan, og er 50 prosent billigere enn venstrerattede. Armenere kjøper gjerne bruktbiler fra Georgia.

I landsbyen Garni ligger et tempel fra førkristen tid. Det ble bygd like etter Kristi fødsel av kong Tiridates, og antakelig viet til solguden Mithra.

I tempelområdet er mye av mosaikkgulvet bevart.

Fra tempelområdet i Garni er det flott utsikt nedover og oppover dalen.

Kvinner baker og steker på veggene i en jernovn innfelt i gulvet. Det blir nystekt brød til lunsj.

I den bratte Azat-dalen ligger Geghard-klosteret, som er skåret eller hugget ut av fjellet. Navnet betyr Spydklostret. I følge legenden ble det spydet, som Kristus fikk stukket i seg etter korsfestelsen, ført hit av apostelen Thaddeus og oppbevart her sammen med flere andre relikvier.

Klosteret Geghard er også på UNESCOs verdensarvliste.

Se film fra klosteret Geghard med korsang.

Også i Armenia flyr sommerfuglen fra blomst til blomst – og vips, så er den borte vekk.