Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg
Lise Christoffersen er født 5. august 1955 i Drammen. Hun er datter av tidligere forbundsleder i Norsk Grafisk Forbund, Kjell Christoffersen, og Evy Inger Gustavsen, daglig leder og senere medeier av iskjeksprodusenten CO-NO AS.
Christoffersen er utdannet statsviter. Var i fem år konsulent/førstekonsulent i Sosialdepartementet, trygdeavdelingen. Hun har arbeidet som forsker, lengst ved Institutt for sosialforskning, INAS. Var seniorrådgiver i rådgivingsselskapet Asplan VIAK AS 2003-2005.
Medlem av bystyret for Arbeiderpartiet fra 1979, av formannskapet fra 1984, plan- og økonomiutvalget 1988-91, varaordfører 1991-95 og ordfører 1995-2003. Varamedlem Drammen formannskap 1979-1983, medlem 1983-1987 og 1987-1991.
Lise Christoffersen mottok, på vegne av Drammen kommune, Bymiljøprisen i 2003.
Hun var medlem av Planlovutvalget, som i 2003 avga sin siste delinnstilling til ny plan- og bygningslov.
Lise Christoffersen togpendler daglig fra Drammen til Oslo og Stortinget.
I bakgrunnen ses Drammen stasjon.
Christoffersen ble innvalgt på Stortinget fra Buskerud i 2005 og gjenvalgt ved stortingsvalget 2009, 2013, 2017 og fram til 2021.
2005-2009: andre nestleder i Arbeids- og sosialkomitéen. Europarådet: varamedlem 2005-2009 og medlem fra 2009 til dags dato, samt nestleder i delegasjonen fra 2009 til dags dato. 2009-2013 medlem av Kommunal- og forvaltningskomiteen. 2013-2021: medlem av Arbeids- og sosialkomitéen. Varamedlem i Valgkomiteen, 2013-2021.
Hun har hatt verv i styret for Strømsgodset siden 2003. Medlemskap i delegasjoner, råd, utvalg, komiteer, organisasjoner, gruppestyrer og har hatt og har mange offentlige verv (se oversikten nederst i teksten).
Stille flyter Drammenselva og den blå time setter farge på bybildet.
Lise Christoffersen var ordfører, da jeg begynte som informasjonsmedarbeider i Drammen kommune i februar 1997. Et par av mine minner fra den tida:
Bombeeksplosjonen 4. juni 1997 i hovedkvarteret til Bandidos i Konnerudgata, hvor en tilfeldig passerende bilpassasjer omkom. Kommunen plasserte raskt ei informasjonsbu i nærheten av Konnerudgata, slik at beboerne i området skulle ha lett tilgang til informasjon og praktisk bistand. Ordfører Lise Christoffersen kom syklende, og folk tok raskt kontakt med Lise, som alle var på fornavn med. Jeg la merke til den tillitvekkende måten hun møtte folk på.
Den andre episoden som sitter i, er da høyreleder Erna Solberg kom på besøk til introduksjonssenteret for utlendinger. At Erna kastet lengre blikk mot kakefatet enn fruktfatet er kanskje ikke så mye å vektlegge. Da ordfører Lise holdt sin velkomsttale og etterpå svarte på Solbergs mange spørsmål, husker jeg at ordføreren imponerte meg: hun hadde satt seg veldig godt inn i sakene, og svarte på alle spørsmålene uten å få nye spørsmål tilbake. Dette var en kunnskapsrik kvinne som tok på alvor sine allsidige ordføreroppgaver på alvor.
Stortingspolitiker Lise Christoffersen med beina trygt plantet i snø. Ser hun tilbake på sin ordførertid er det mye hun er stolt av å ha fått til i hjembyen sammen med gode samarbeidspartnere.
Kriseberedskap
– Da jeg ble ordfører som 40-åring i 1995 hadde jeg vært varaordfører de fire foregående årene, og det gjorde at jeg var trygg i rollen, sier Lise Christoffersen, og tenker tilbake:
– Det kommunale ansvaret i en krisesituasjon var underkommunisert. Noe av første jeg startet med var å bedre beredskapen, gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser, samt å gjennomføre kriseøvelser. Dette var nyttige og nødvendige tiltak, som kom godt med da bomba gikk av i Konnerudgata i 1997 og eksplosjonen i Bragernestunnelen to år senere. Begge steder gikk dessverre menneskeliv tapt. Vi hadde prøvd å få Bandidos ut av byen, så da eksplosjonen skjedde, skjønte jeg med en gang at det var i deres lokaler, forteller Lise og legger til:
– Brannvesenet hadde på forhånd registrert tre ammoniakktanker hos Drammens Is, så derfor konsentrerte de seg om å kjøle ned tankene med vann. Hvis tankene hadde eksplodert ville det ha forårsaket ei gassky i flere kilometers radius. Jeg hadde i tankene moren og sønnen min, som var innenfor fareområdet. Jeg ringte mor, og fikk henne til å ta med sønnen min hjem til seg. Da jeg visste at de var i sikkerhet, kunne jeg helt og holdent konsentrere meg om kriseberedskapen, sier Lise, som hadde lært at man først må rydde unna alt utenforliggende som distraherer i en krisesituasjon.
– Manglende beredskapsplan gjorde at det ikke ble noen hurtig evakuering av ungdommene fra Utøya. Slike ting må være på plass både lokalt og sentralt. Dette er bokstavelig talt livsviktig, understreker Lise Christoffersen.
Lise Christoffersen iført ordførerkjede. Hun var Drammens ordfører fra 1995-2003.
Malt av Oddmund Raudberget.
Her er også Lise iført ordførerkjede, men det er ikke så lett å se.
Engasjement
Lise Christoffersen ser viktigheten av å engasjere seg også utenom arbeidet på Stortinget.
– Det er viktig å ikke bare være stortingspolitiker, for da havner man lett i ei boble. Siden jeg ukependler Drammen-Oslo, har jeg mulighet til å gjøre andre ting i lokalsamfunnet på kveldstid. Jeg er i styret i SIF, i Buskerud idrettskrets, i SOS barnebyer og i andre humanitære og frivillige organisasjoner. Jeg prøvde som ordfører å få SOS barneby til Drammen, men fikk ikke gjennomslag for dette. Som stortingsrepresentant engasjerte jeg meg også for én times daglig fysisk fostring i skolen, sier Lise, og legger til at kampsakene fra ordførertida har hun tatt med seg til Stortinget.
Lise Christoffersen på ordførerkontoret. Noe av første hun startet med var å bedre kriseberedskapen i Drammen kommune.
– Det er viktig å tørre å kaste seg ut i ting og ikke utrede i det uendelige, mener Lise, og viser til at det første World Cup Sprint-arrangementet i 2003 er et godt eksempel på dette. Her fikk Drammen kastet skiene i fanget, og takket være ildsjeler, byens politikere og kommunens ansatte greide byen å gjennomføre en flott ski- og folkefest på rekordtid.
Lise Christoffersen har fått opp pulsen, snakker fort og husker godt.
– Da jeg var 17 år var det EF-avstemming, og jeg var irritert for at jeg ikke hadde stemmerett. At de eldre skulle bestemme over min framtid synes jeg var urettferdig. Jeg er for 16-års stemmerettsalder. Stemte SV første gang, men siden har mitt parti vært Arbeiderpartiet. Som 21-åring, i 1976, meldte jeg meg inn i AUF og stod i 1979 på lista i kommunevalget. Da var det viktig å få tak i jenter, og vi var fire jenter og én gutt som stod på lista. Takket være kumuleringer raste alle fem inn – noe som var litt skummelt, minnes Lise.
– Som ferske bystyrepolitikere fikk vi beskjed at vi burde sitte ved siden av de mer erfarne, men jeg kom tidlig sammen med ei av de andre AUF-jentene. Vi satt oss sammen og insisterte på at der ville vi sitte. Vi unge var ikke var dummere enn de eldre, mer erfarne, sier Lise, som forteller at bystyreperioden varte i 24 år.
Lise Christoffersen i ordførerstolen. 40 år og full av pågangsmot og innsatsvilje som skulle brukes til byens beste.
Byutvikling
– Boligforsyningsplanen med tilhørende kloakkrammeplan, som skulle legge føringer for hvor mange og hvilke boliger som skulle bygges, var lagt og vedtatt i den perioden Arbeiderpartiet styrte byen, før Høyre overtok etter valget i 1979. Hovedpoenget i planen var cirka 500 boliger per år, fordelt på selvbyggere og boligbyggelag. Kommunen var aktiv med å skaffe til veie og tilrettelegge tomter. Drammen hadde eget kommunalt tomteselskap den gangen, forteller Lise.
– Jeg er kjempeglad for å ha stoppet hotell- og boligbygging på Marienlyst i forbindelse med bygging av nytt badeanlegg. Det var ikke rent flertall, så badet ble forsinket. Drammen er så heldig at byen hadde en travbane på Marienlyst, og dette store og åpne området trenger vi å ta vare på. Spesielt nå med boligfortetting og befolkningsvekst, sier Lise, og har noen framtidsønsker når det gjelder byutvikling: Legge parkeringsplassen utenfor Marienlyst videregående skole under bakken for å frigjøre areal til å utvide og åpne opp museumsparken. Globusgården må bevares og arkitekt Sverre Fehns kafeteriabygg på Spiralen bør realiseres.
– Som ordfører arbeidet jeg for full barnehagedekning, også innad i partiet. Ap fikk en egen barnehageplan i 1995. At barnet er i barnehage gjør at kvinnen kan komme ut i arbeidslivet. Jeg mener unger som går i barnehage er bedre forberedt når de begynner på skolen. Det gjelder også muligheten for bedre språkopplæring, spesielt hvis barnet vokser opp i et tospråklig hjem. Skolefritidsordningen er også viktig, da det er store forskjeller i foreldrenes evne til å yte hjelp til barna sine, sier Lise, som legger til at de også jobbet med introduksjonsprogrammet for å kvalifisere innvandrere til deltakelse i drammenssamfunnet. Som stortingspolitiker har jeg arbeidet med kvalifiseringsprogrammet, arbeidsavklaringspenger og stønadsordninger.
Ordfører Christoffersen ønsket å legge motorveien i tunnel og ikke bygge dobbel bru. Hun var villig til å ta penger fra bykassa for å få til dette, men lykkes ei.
– Det var også viktig å få drammenserne til å bli stolt av byen sin. Med å få renset Drammenselva fikk vi god drahjelp av statsråd Sissel Rønbeck, samt økt statlig økonomisk bidrag. Ønsket også å legge den doble motorveibrua i tunnel under Drammenselva. Vi var villige til å ta penger fra bykassa for å få til dette. Det var en viktig miljøsak og med tunnel ville vi få en åpning, et utsyn, mot Drammensfjorden. Dette fikk vi ikke til, men jeg vil takke Vegvesenet som satte opp slankere søyler under brua, sier Lise og legger til:
– Takket være Vegpakka fikk vi ryddet i sentrum. Private investorer var interesserte og med kommunen som pådriver utviklet vi det ene prosjektet etter det andre. Grønlandsområdet er et godt eksempel på dette, hvor det offentlige og det private trakk i samme retning og resultatet ble deretter. Viktige bidragsytere i lokalsamfunnet er NHO, næringslivet og kommunen for å bedre offentlig tjenestetilbud og skape en god byutvikling. Vi må være på, utvikle ideer og justere kursen underveis. Å lære av andre er også viktig, det er Torgisen et eksempel på. Ideen kom fra Danmark.
Lise Christoffersen med tilbakeblikk. Det er mye hun er stolt av fra sin ordførertid.
Stolthet
– Som ordfører fikk jeg mange invitasjoner til arrangementer og organisasjoner. Og jeg sitter igjen med erfaringer og opplevelser fra den tida som jeg ikke ville vært foruten. Vi viste gjennomføringsevne, og jeg er litt stolt av å ha vært med på å utvikle byen sammen med faglig dyktige kommuneansatte, som satte inn ett ekstra gir i jobben.
Ser jeg tilbake er det mye jeg er stolt av. Hver dag går jeg forbi Marienlystbanen og når jeg i disse dager ser alle som bruker kunstisen, tenker jeg på åpningsfesten hvor det ble servert boller og rød saft. Det er viktig å ikke stoppe opp, ting må driftes og vedlikeholdes på en god måte. Det må skapes godt innhold bak fine fasader, understreker Lise, og har mer på hjertet:
– Økt fokus på sosialhjelp, også på landsbasis. Samt å holde barnetrygda utenom sosialhjelpa. Det er viktig å kvalifisere seg til et arbeid, og at vi har arbeidsplasser til alle, også varige tilrettelagte arbeidsplasser for psykisk utviklingshemmede. Vi må få flere anstendige arbeidsplasser, uansett utdanningsnivå. Drammen må ønske å legge til rette for bedrifter som tilbyr høy kompetanse, noe et nytt sykehus vil medføre. Det må også legges til rette for små og mellomstore bedrifter, og flere møteplasser for å bygge nettverk og utveksle kompetanse på tvers av profesjoner. Dessuten er det viktig å bygge boliger til ei sammensatt befolkningsgruppe, slik at blant annet småbarnsfamilier ikke flytter ut av kommunen.
Lise Christoffersen utenfor Union Scene på Grønland. Hun understreker viktigheten av å være samfunnsengasjert – uansett alder.
Lise Christoffersen har også noen tanker – kanskje spesielt rettet til de yngre.
– Det er viktig å være samfunnsengasjert, og ikke bare se på og la andre ta beslutninger. Vær opptatt av helheten, og finn deg et politisk parti som har likt verdisett som deg. Man oppnår mer ved å engasjere seg. Og bruk stemmeretten din. Dessverre er det færre og færre som bruker den, sier Lise og forteller at som AUF-er fikk hun mye politisk skolering med blant annet debatteknikk. Det er nyttig lærdom å ta med seg videre i livet.
I dag er det et mer komplekst og krevende samfunn. Å være stortingspolitiker kan være en 24 timers jobb, så det er viktig å sette grenser for seg sjøl. Noe Lise Christoffersen selv ikke er så flink til.
Framtida
– Bygging av Ypsilon og Drammensbadet gikk også for tregt. Med motorveien i tunnel den gangen det var aktuelt, mener jeg at det hadde forenklet tilfarten til nytt sykehus på Brakerøya i dag. Det er ille at planen om nytt sykehus først blir en realitet i 2025. Mye tid og mye penger er sløst på veien. Det var helsebyråkratiet som ikke ønsket sykehus på Gullaug, og den siste spikeren i kista var eiendomsspekulasjon og rasfareproblematikk, sier Lise med et litt oppgitt sukk, men legger til at kommunen har laget mange gode fotavtrykk, som det er greit å gå i for andre.
– Det ideelle bystyret for Nye Drammen må ha gode representanter fra de tre kommunene: Det må være god aldersspredning. Seniorer, som det er flere og flere av. Småbarnsforeldre, og da må det legges til rette for barnepass. Flere ungdommer. 50/50 prosent kvinner og menn. Cirka 30 prosent med flerkulturell bakgrunn for å gjenspeile dagens befolkningssammensetning. Flere fagorganiserte, som også kan være vaktbikkjer som stiller krav i blant annet anbudsrunder. Og det er viktig at bystyrepolitikerne får bedre saksskolering, mener Lise Christoffersen.
– Vi har i dag et mer komplekst og krevende samfunn. Vi politikere opplever mer hets enn tidligere, noe jeg har vært spart for sjøl. Å være stortingspolitiker kan være en 24 timers jobb, så det er viktig å sette grenser for seg sjøl. Det er jeg ikke flink til. Derfor er det deilig å sitte på toget og lese aviser. Stort sett får jeg sitte i fred, men vil noen prate, så er det greit. Jeg lytter gjerne til det folk er opptatt av og brenner for, da engasjement er viktig.
Erfaringer fra Drammen tar Lise med seg i stortingsarbeidet, da hun mener det er viktig å overføre makt fra byråkratiet til grasrotplanet.
Det er mye å jobbe med framover – både på lokalt og sentralt hold – så Lise Christoffersen pakker sekken og gjør seg klar til å rusle over bybrua. Nye oppgaver venter på en stortingspolitiker full av innsatsvilje og pågangsmot.
Medlemskap i delegasjoner, råd, utvalg, komiteer, organisasjoner, gruppestyrer og har hatt og har mange offentlige verv:
2005–2009
Varamedlem, Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling, 10.11.2005 –30.09.2009
2009-2013
Medlem, Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling, 22.10.2009– 17.11.2009
Nestleder, Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling, 17.11.2009– 30.09.2013
2013–2017
Medlem, Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling, 12.11.2013– 19.11.2013
Nestleder, Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling, 19.11.2013– 30.09.2017
2017-2021
Medlem, Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling, 24.10.2017– 07.11.2017
Nestleder, Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling, 07.11.2017– 30.09.2021
Medlemskap i gruppestyrer
2005–2009
Medlem gruppestyret, Arbeiderpartiet, 18.10.2005–30.09.2009
2013–2017
Vara innpisker, Arbeiderpartiet, 16.10.2013–30.09.2017
2017–2021
Vara innpisker, Arbeiderpartiet, 01.10.2017–30.09.2021
Verv
Kommunalpolitisk aktivitet
Varamedlem Drammen formannskap 1980–1983, medlem 1983–1987, 1987–1991
Varaordfører Drammen bystyre 1991–1995, ordfører 1995–1999, 1999–2003
Offentlige verv
Varamedlem Brannstyret, Drammen 1980–1983
Medlem Skolestyret, Drammen 1980–1983
Medlem Forstanderskapet for Sparebanken Buskerud 1980–1987
Medlem Finansutvalget, Drammen 1984–1987
Medlem Helse- og sosialstyret, Drammen 1984–1988
Medlem Likestillingsutvalget, Drammen 1984–1988, leder 1988–1991
Medlem Valgnemnda, Drammen 1988–1995, leder 1995–1999
Medlem Hovedutvalget for Helse og Sosial, Drammen 1988–1991
Varamedlem Styret i Drammensregionens Næringsvekst 1988–1991
Medlem Plan- og økonomiutvalget, Drammen 1988–1992, nestleder 1992–1995, leder 1994–1999
Medlem Styret for Kommunenes Sentralforbund, Buskerud 1991–2003
Leder Kontaktutvalget for Veipakke Drammen 1991–2003
Medlem Styret i Drammen kommunale pensjonskasse 1992–1995
Leder Styret for Drammen havnevesen 1995–2003
Medlem Rådet for Vestregionen 1995–2001, leder 2001–2002, medlem 2002–2003
Medlem A/S Vinmonopolets styre 1996–2001, nestleder 2001–2003, medlem 2003–2005
Medlem Styret for kommunelovprogrammet, Norges Forskningsråd 1997–2002
Medlem Planlovutvalget 1998–2003
Medlem Kontaktutvalget for næringslivet, Drammen 1999–2003
Leder Brukerutvalget ved Det norske Radiumhospitalet HF 2002–2004
Medlem Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter 2002
Leder Rådet for Drammensregionen 2003
Medlem Brukerutvalget ved Rikshospitalet, Radiumhospitalet HF 2005
Medlem Stortingets utvalg for rettferdsvederlag fra 2014
Medlem Styret for Buskerud energi
Medlem Landsrådet i Kommunenes Sentralforbund
Tillitsverv i partier
Medlem Styret i Drammen AUF 1976–1982, leder 1982–1983
Varamedlem Styret i Drammen AP 1978–1979, medlem 1980–1982, nestleder 1982–1984, medlem 1984–1995
Leder DNAs kommunalutvalg 2003–2005
Medlem DNAs programkomité 2003
Medlem Styret i Buskerud AUF
Tillitsverv i organisasjoner
Medlem Styret for Strømsgodset Toppfotball fra 2003
Varamedlem Styret for Buskerud Idrettskrets fra 2004
Andre administrative verv
Varamedlem Representantskapet i Realkreditt 1987–1988
Medlem Representantskapet i A/S Finans 1987–1988
Medlem Styret for Fremtiden A/S 1991–1999
Medlem Styret for Strømsgodset A/S fra 2005