Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg   

Tidligere alperoseturer
2001: Rundt Mont Blanc
2002: Helgelandskysten
2003: Sunnmøre og Slogen
2004: Sogn og Jostedalen
2005: Dolomittene til Venezia
2006: Azorene
2007: Chinque Terre, Italia
2008: Kreta
2009: Folgefonna
2010: Madeira
2011: Øland og Gotland
2012: Mallorca
2013: Malta
2014: Tenerife og La Gomera
2015: Orta, Italia
2016: St. Johann i Tyrol
2017: England og Wales
2018: Amalfikysten, Italia

Turgruppa Alperosene beveger seg aldri i området, der De fordømte fjellene ligger. Vi har vår faste base sentralt i hovedstaden Tirana, der det er forholdsvis lett å få tak i buss og veldig lett å få tak i drosje. Tog derimot er fraværende. De fleste togskinnene er gjengrodde, og det er kun godstoget som går på skinner i dette landet. Rundt Tirana er det lave og høye åssider og flate jordbruksområder. Majoriteten av befolkningen på drøyt tre millioner bor i hovedstaden og i havnebyen Durrës.

Verdens første ateistiske stat

Republikken Albania ligger på balkanhalvøya i sørøst-Europa. I 1946 ble landet en kommunistisk folkerepublikk ledet av Enver Hoxha. Det kommunistiske styresettet ble avviklet i 1991 og republikken Albania ble etablert.

Det kommunistiske regimet forbød all religion, slik at Albania ble offisielt erklært som verdens første ateistiske stat. Religionsfriheten kom tilbake ved regimeskiftet i 1991.

Korrupsjon og kriminalitet nådde et høydepunkt i 1996-97. NATOs krigføring i Kosovo og Serbia i 1998-2001 medførte en sterk opprustning av albansk infrastruktur og stadig økende internasjonale investeringer. Siden 2009 har Albania vært medlem av NATO.

Den viktigste næringsveien er landbruk, og i dag er det en sterkere økonomisk vekst i landet blant annet takket være utbygging av vannkraft i fjellene og turisme langs kysten. I en årrekke har en stor del unge albanere jobbet i Hellas og Italia.

Billig og godt

Cirka én times biltur bringer oss fra Tirana til kystbyen Durrës, og målet er å gå langs kysten. En sammenhengende sti er vanskelig å finne, så det blir litt sti, litt strand og mest gatevandring. Stort sett har vi utsikt til og nærkontakt med Adriaterhavet, hvor et bad frister under en varm vårsol.

I fjæresteinene, i nærheten av fiskebåter og fiskerestaurant, finner vi vårt pikniksted: vi tygger ferskt brød, ost, skinke og saftige, søte tomater i takt med bølgeslagene. Og naturligvis hører god, lokal rødvin til måltidet under den blå himmelen, som er et hakk lysere enn havet.

Restaurantene vi besøker på vår ferd er moderne og veldig koselige, og menneskene – i og utenfor – restauranter og kafeer er vennligheten selv. Og her ligger slakter-, baker-, oste- og fiskeutsalg på rekke og rad i byens gater og på markedsplassene. Spesialbutikker flere av oss drømmer om kan etableres i Drammen.

Til middag blir fisk ofte et naturlig valg, for i dette landet er det mange fiskeslag å velge blant. Middag ja, her kan man spise seg god og mett, til tider overmett, for en svært billig penge. Eller for å sitere ei kvinne ved nabobordet: – I dette landet dreper vi folk med mat.

Hvilket land kan slå prisen på 50 kroner for tre grillspyd med kylling og svin, poteter, salat og øl? Gang på gang må vi nesten klype oss i armen for å forstå at det er mulig å spise og drikke så billig. Våre pikniklunsjer koster ikke mer per munn enn hva en Kvikk lunsj-sjokolade koster hjemme. Og bussturen innenfor bygrensa koster fire kroner!

På byens tak
Bussen fører oss gjennom hele Tirana til kabelbanen Dajti, som igjen løfter oss behagelig opp dalsida til platået som ligger cirka 1000 meter over havet. Her er det både restauranter, minigolfbane, ponniriding, paragliding og klatrepark.

Platået er et flott utgangspunkt for en fjelltur til Moja Dajtit på 1561 meter over havet. Vi rusler opp den bratte dalsida under store, skyggefulle trær og gjennom vakre blomsterenger med pinseliljer, hvitveis, blåe og gule blomster. Utrolig vakkert.

Til slutt når vi toppen, litt svette i luggen og veldig sultne. Piknikduken kommer raskt fram og fylles med godsaker, både tørt og vått, som nytes til en fantastisk utsikt i alle himmelretninger: over byen, innsjøer og fjellformasjoner pyntet med snøhatter.

Nedturen går nesten av seg selv, og vi nyter kaldt drikke i det roterende restauranttårnet før kabelbanen fører oss trygt ned til den pulserende byen.

Et par dager etter inntar vi nok en topp, borgen i Kruja, som inneholder et flott museum. Albania er rik på kultur og historie, både på godt og vondt, som de er flinke til å presentere for kommende generasjoner og turister.

Mor Teresa hedres

Mor Teresa (1910-97) var fra Albania. Hun er født Agnes Gonxhe Bojaxhiu: Fornavnet betyr blomsterknopp og etternavnet maler. Mor Teresa arbeidet blant fattige i Calcutta og andre steder i verden, startet orden Nestekjærlighetens misjonærer, fikk Nobels fredspris i 1979 og har helgenstatus. I Tirana er flyplassen, et sykehus og en firefelts vei oppkalt etter henne.

Veistandarden der vi kjører er bra, og det blir mange spesielle opplevelser på fire hjul. Vi får vite at det er tre måneders fengsel hvis du kjører for fort og uten hjelm, men likevel blir det gjort hele tida. Sjåføren sier med et smil: – Mannen har hjelm, men ikke kvinnen som sitter bak. Hun trenger det visst ikke.

Det er mange politikontroller langs veiene, men det er tydeligvis ikke avskrekkende nok.

Bilparken er også svært bra. Albanerne importerer gjerne brukte, billige og avgiftsfrie tyske biler som Mercedes, BMW og Wolkswagen. Vi opplever også fra tid til annen at bilen parkeres midt i veien med nødblinken på, og så forsvinner sjåfør og passasjer inn på kafeen. Så får ting ta den tid det tar. Fremdeles ser vi hest og vogn i gatebildet, samt kuer, geiter og høner som rusler på og langs veien. Et minne som sitter i er beitende sauer og en liten gjetergutt som sover under et skyggefullt tre.

Det er ingen vikeplikt for biler i rundkjøringa. I dette landet er det glidelåskjøring som gjelder, og sjåførene imponerer oss. De kjører elegant uten at glidelåsen går i vranglås, og slipper hverandre fram med et vennlig nikk i stedet for irriterte utrop og berting.

UNESCOs verdensarvliste

Berat, byen med 1001 vinduer, ligger ved foten av Tomorifjellene ved bredden av Osum-elva. Byen er én av de eldste byene i Albania og grunnlagt i det sjette århundre før Kristus. Berat med sine godt bevarte hus i ottomansk stil har ført byen inn på UNESCOs verdensarvliste.

I ly av åsen ligger gamlebyen med sine trange og brosteinsbelagte gater. Borgen er rundt 2500 år gammel, og innenfor muren ligger den ortodokse Hellige Treenighetskirken. Byen har også en bred promenadegate med en park, hvor vi ser to statuer av kvinner. Kvinner av kjøtt og blod pensjonerer seg 65 år gamle, to år tidligere enn mennene.

Ellers er parkene fylt opp med statuer av barske menn med sammenbitte munner og ladde våpen i hendene. Et sted er det også en statuemann som bruker pennen som et nyttig våpen i sin kamp mot overmakt og undertrykkelse.

I Albania er presidenten leder for militæret, mens statsministeren har all politisk makt. Flere dager og kvelder står en flokk pensjonerte menn og skriker gjennom en ropert sin vrede og frustrasjon til statsministeren. Mest sannsynlig vender statsministeren det døve øret til den lille gruppa utenfor hans åpne vindu.

Vi derimot, bruker alle sanser og suger til oss både synet og lukta av frukt, grønnsaker, krydder og blomster, og hører brumminga fra alle de blankpussede Harley Davidson-ene, som fyller opp det fliselagte stortorget under motorsykkelstevnet. Den røde løperen ligger klar til filmfestivalen og stramme, uniformskledde menn og kvinner deltar på militærets balkankonferanse.

Å være i Tirana er å være midt i alt som skjer av alt og ingenting, men allikevel føler vi at ingen stresser og skal rekke alt de ikke rekker. Her sitter mennene i timevis med sin kruttsterke espresso og sitt lille vannglass, eller de spiller kort eller brettspill under skyggefulle trær i parken. De moteriktige ungdommene møtes på kafeer, og kvinnene sørger for at handlenettet fylles med ferske varer til dagens middag.

Så blir maten servert. De tur- og matglade alperosene lar seg ikke be to ganger. De sitter allerede ved bordet.
Velbekomme!

Les om Alperoseturen i Byavisa Drammen.