– Jeg er Nord-Europas kjekkeste kar, ropte du stolt og slo deg smilende på brystkassa! Det ble noen stolte brystkasseslag opp gjennom årene.

Da du fikk lønn kjøpte du Riegel melkesjokolade med nøtter til oss barna. For at sjokoladen skulle vare nesten inn i evigheten sugde vi svært langsomt, slik at den lille, slanke, men ikke slankende sjokoladen, ble lang og spiss på tuppen. Vi syntes sikkert det var langt mellom hver gang du fikk lønn for strev.

Kongosjokoladen gav oss en smak av den store, spennende verden. Det var stas når vi pakket opp esken. Sjokoladene som lå oppi hadde først smeltet og så stivnet på den lange veien mot nord, slik at de fikk en spesiell farge og smak. Flyteknikeren i FN kom hjem med eksotiske dyr og gjenstander i bein og tre. To barn vinket farvel og fire barn ønsket en pappa med blå beret med FN-merke på velkommen hjem igjen.

Du har kjørt rundt i en rekke Taunus-er. Da vi bodde på Rygh ruslet søster og jeg ned mot jernbaneovergangen, men aldri over den, for å møte deg når du kom fra jobben. Og så kravlet vi inn i baksetet for å bli kjørt hjem. Senere var du sjåførlæreren vår, og prentet inn i oss at vi skulle se til begge sider – gjerne et par ganger – før vi kjørte over skinnegangen. Den kjøreregelen sitter i, selv med dagens lys og bom, ser jeg alltid etter om toget kommer. En takk skal du også ha for å ha taklet pent at jeg kjørte bilen deres både i en fjellvegg og i et sandtak. At vi kom fra det med skrekken, men i god behold, betydde så langt mer enn smadrede materielle verdier.

Du har bygget og jobbet for at vi skulle ha en trygg og god oppvekst. Å flytte inn i egen bolig på Herstrøm må ha vært en drøm, og vi fire barna hadde det romslig både inne og ute med naturen rett utenfor det store stuevinduet. Ditt arbeid ble utført nøyaktig og pent, alt fra smijernsstålampe, veggskap, hekk og husvedlikehold. At du hadde orden i alt verktøyet kan vi se der det henger på rad og rekke på hobbyrommet. Vi hadde også en far som svingte langkosten, noe som ikke var en selvfølge, da vi var små.

Du noterte med stor iver skøytetider når Kupper’n, Per Ivar Moe og Fred Anton Maier gikk runde etter runde på den flimrende TV-skjermen med ivrige kommentarer fra Knut Bjørnsen og Per Jorsett. Tidene ble skrevet ned med vakker håndskrift på rutepapir. Rutepapiret ble også brukt da du hjalp oss med matteoppgavene.

Du er en hanefar, som helst skulle samlet hele familieflokken ned til de minste kyllingene trygt innenfor et høyt gjerde i en hønsegård. Med engstelig blikk måtte du se at avkommet bilte hit og dit, og de fløy ut i den vide verden før du for sukk for deg. Og når de kom trygt tilbake på norsk eller svensk jord pustet du lettet ut.

Vi vet at du, som gammel kaptein i flyvåpenet, hadde en ganske god oversikt i din lille kommandosentral på Herstrøm, og takket være telefon, besøk, postkort og internett fikk du med deg det meste av din store families gjøren og laden – og via duppeditter og parabol er det heller ikke mange sportssendinger som gikk deg hus forbi, der du satt i din vindusstol med kaffe og røyk. Du gledet deg nå til å se ski-VM og til våren. Dette skulle du dessverre ikke få oppleve.

Nord-Europas kjekkeste kar: At du var glad i oss alle – og vi i deg – det var det ingen tvil om!

Tusen takk for all kjærlig omsorg og gode minner fra dine fire barn.