Nå vil jeg dele noen minner om vår kjære mamma. Har alltid vært stolt av mamma, og syntes jeg hadde den peneste mammaen i hele klassen. Når jeg ser bilder av henne som ung synes jeg hun likner veldig på Ingrid Bergmann.

Å beundre mamma var veldig lett. Med ektemann i kongoland føder hun tvillinger, og er plutselig “alenemor” med fire småbarn. At du har slitt og strevet, “så sveiten ble som blod”, ifølge ett av brors morsdagskort med lukk-opp-vindu. Det er ikke vanskelig å forestille seg et tidvis strevsomt liv. Bare det å bale med ei stor og tung tvillingvogn, og to eldre døtre som hatet bamsebukser som klødde, må ha stilt tålmodigheten og andre gode egenskaper på store prøvelser. Så om pappa kjempet i jungelen, hadde du nok mange tapre kamper på hjemmebane.

Modig var mamma også. Vi var i kløverenga på Rygh. Da hørte vi plutselig voldsomme tramp, og store hester kom galopperende mot oss. Mamma fikk døtrene over gjerdet, mens hun selv gikk mot hestene med en kvist for å redde sitt avkom. Jeg vet ikke hvem som var reddest: vi, mamma eller hestene? På meg har den vrinskende opplevelsen gjort et uutslettelig inntrykk.

Dine fingre, ikke bare grønne, men “i alle regnbuens farger” var flittige. Hagen på Herstrøm bugnet av blomster, bær og frukt – ett vakkert skue. En frodig og fargerik verden å leke i for de små og hvile i for de litt større hadde dere skapt oppå blåleira. Morsomt at det nå vokser små oldebarnstrær i hagen, som ble plantet da de første oldebarna kom. I dag, med ni oldebarn, hadde det blitt en liten skog hvis dere hadde fortsatt den tradisjonen. Husets interiør bar også preg av at det bodde en estetiker, en kunstner med stilsikker smak. Og mangt et kunstverk skapte du med pensel og palett. Nydelig dekorert porselen, rosemalte bruksgjenstander og malerier som pyntet opp og beriket eget og andres hjem. Ja, din kunst og håndarbeider er mer verdt enn edelt metall.

Dine bord var alltid så vakkert pyntet, gjerne med en blomsteroppsats fra egen hage, og maten smakte så godt. Du var tidlig ute med bacalao, hjemmelaget leverpostei, salater og supper med urter. Din neslesuppe var smaken av vår. Og for ikke å glemme all vinen, noen ganger laget av løvetannblomster, som putret ivrig på det varme baderomsgulvet. Av markblomster laget du også fine kranser til oss og naboungene, og da var vi lekende blomsterbarn på et blunk – vi var små hippier – i vår lille, trygge verden.

Jeg husker vi fikk servert kylling, da vi kom fra interrailtur som tynne lasaroner med sekken full av skittentøy og hodet fullt av minner. Først en høyst nødvendig dusj, så et herlig mammamåltid og til slutt til sengs i nyvasket sengetøy. Da sukket vi av velvære og var plutselig forvandlet til prinsesser, som sovnet svevende på dunskyer. På søndager var det skitur til Solvang og hjem igjen til deilig middag. Så godt vi har hatt det i barndomshjemmet – vi satte stor pris på det og det ligger lagret som kjære og kostbare barndomsminner i hode og hjerte.

Våre barn hadde en snill, kreativ, inspirerende og arbeidsom bestemor med stå-på-vilje. Nå var det også oldebarngenerasjonen som nøt godt av is og omtanke, og den livsglade flokken i alderen ett til 12 år fikk oldemors fulle oppmerksomhet.

Du fulgte også godt med i tida: nettbank fra dag én, nyheter ble lest på nettbrettet og slektsgransking foregikk også digitalt.

Du var en mamma som vi følte var svært rettferdig, tilstedeværende og omsorgsfull. Vi visste at du var der for oss – og vi var der for deg.

Tusen takk for all kjærlig omsorg og gode minner fra dine fire barn.