Glade vandrere på Hardangervidda
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg
Tinnhølen på Hardangervidda er vårt utgangspunkt på vandreturen, 13.-17. juli 2025. Dagens mål er Stigstuv.
Forholdsvis flatt, men partier med steinhopping og myrområder. Litt utfordringer skal en fjellvandrer ha.
Isbreen Hardangerjøkulen, 1863 meter over havet og Norges sjette største bre, ser ut som Soria Moria i solskinnet. Breen ligger i skillet mellom Vestlandet og Østlandet.
Et skilt på skakke som viser veien til byen med store bokstaver. Hvilken by, mon tro?
Vi nærmer oss med fjellstøvler på turistforeningshytta Stigstuv på Hardangervidda.
Utsikt fra Stigstuv utover Hardangervidda i solskinn. To hester gresser fredsommelig.
Det duvende landskapet på Hardangervidda: Utsikt fra middagsbordet og Stigstuv turistforeningshytte.
Holmentjønnan er ett av de fine partiene på Hardangervidda mellom Stigstuv og Rauhelleren.
Nordmannsslepa på Hardangervidda følger vi på vår vei. I dag går turen til Rauhelleren.
Stien fører oss ned til Rauhelleren ved Langsjøen.
Stille, stille ligger Langsjøen, 1206 meter over havet, omkranset av fjellets irrgrønne vegetasjon. Utsikt fra Rauhelleren på Hardangervidda.
Hjemlaget kjøttpudding med tilbehør er én av tre retters middag, som blir servert på turistforeningshytta Rauhelleren.
Sol og dunskyer over Langsjøen. Lys og skygge: Meldt regnvær, men vi får strålende solskinnsvær når vi vinker farvel til Rauhelleren.
Lyse felt med reinlav dekker Hardangervidda. Her ved Rauhelleren med utsikt til Langsjøen.
Skritt for skritt beveger vi oss opp i høyden. Blikket ser etter røde T-er og små og store steiner, som stikker opp på stien som fort kan bli snublesteiner. I dag går turen fra Rauhelleren til Krækkja.
Hardangergjøkulen, Norges sjette største isbre, ses i det fjerne både sør, nord, øst og vest på Hardangervidda.
Her ses to glade vandrere som nyter fjellets vidder og vann.
Den steinete stien fører fram til Halnefjorden, hvor en båt skal frakte oss fram til Halne. Kaffe og vafler venter.
Bekken risler og klukker, og skaper liv og lyd i fjellheimen. Den er på vei til Halnefjorden.
Vi nærmer oss dagens etappemål, Krækkja turistforeningshytte. Her ses vannet Storekrækkja.
Her ligger turistforeningshytta Krækkja – ved vannet Storekjrækkja – og venter på oss. Og vi gleder oss til å komme fram. Dagens etappe på nesten to mil i ulendt terreng med tidvis våte myrer og steinhopping over bekkefar krever sin kvinne.
Tidlig morgen på Krækkja. Blikkstille Storekrækkja, hvor det i går kveld ble fisket en flott ørret.
Flott gåvær også i dag, solskinn og vindstille. I dag skal vi bestige Blåfjell. Her har vi Drageidfjorden på vår venstre side.
Små krusninger på den lille vanndammen til den store Drageidfjorden. Godværsskyene er trofaste følgesvenner.
Her ses toppen av Blåfjell pyntet med vakre dunskyer. Fjellet rager 1351 meter over havet.
En fjellvandrer og hennes skygge på et høydedrag med fin utsikt til turistforeningshytta Krækkja fra 1879.
Breen Hallingjøkulen vinker god tur fra sitt ståsted på Hardangervidda.
Opp og ned steinete stier leder føttene i riktig retning fra Krækkja til Fagerheim.
Hvem har kastet fra seg alle disse steinene? Vannet Ørteren i bakgrunnen er demmet opp.
Old English Sheepdog: Myrull ser ut som en gammel, engelsk fårehund eller et søtt og snilt bustetroll.
Ridende rytter til hest ønsker oss velkommen til Fagerheim på Hardangervidda.
Fagerheim fjellstue er et kjærkomment turmål og vårt endemål på Hardangervidda.
Høy himmel og fine «tegninger» på fjellvannet Storekrækkjas overflate. Ved Fagerheim på Hardangervidda.
En liten togstopp på hjemveien: Spark i juli og over 30 varmegrader. En kjempestor spark med plass til en liten skoleklasse er plassert på Geilo torg.