-
Toget er gått
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Jeg står igjen på perrongen. Og ser. At toget beveger seg raskere og raskere – og til slutt forsvinner i det fjerne. Jeg står fremdeles på det samme stedet. Med tjukke vinterstøvler i kald snø. Fremdeles holder jeg krampaktig fast i den tunge kofferten. Den er så tung. Av fortvilelse og håpløshet. Og lett sommertøy, som med ett kjennes blytungt. Toget er gått og jeg står igjen. Alene på perrongen. En svart prikk i alt det hvite. En liten prikk i en stor by. Hva gjør jeg nå? Jeg må rekke flyet. Jeg har alle billettene til vennene som venter på flyplassen. De er…
-
Maldivene: Indiske havs blomst
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Inne durer klimaanlegget monotont. Utenfor slår bølgene taktfast og tungt mot stranda. Morgenfuglene kvitrer energisk. Et stille sus høres fra de store kokospalmene, som hviskende ber oss stå opp-stå opp. Ritz-ritz: Riva til den unge gutten tar med seg fargerike kronblader og vissent bladverk. Hver morgen rakes og ryddes det under frodige busker og trær. En hane spankulerer stolt forbi med fargerike fjær. På en armlengdes avstand ligger en gråbrun påfugl tålmodig og ruger på fem store egg. Sola svikter ikke i dag heller. Den er oppe for lengst, og har nesten gitt opp håpet om å dra oss opp av senga. Men, omsider…
-
Tour de Læsø
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Grågåsa vagger av sted, og hilser gjerne på nordkvinner på sykler. Hun er 72 år og stortrives på sykkelsetet. Hun har ikke sertifikat, og har kanskje aldri savnet det heller? Hun bor på landet, men er født, oppvokst og trives i byen. Håret er skinnende blankt, og i solskinn får det en ekstra rødbrun glans. De grå hårene må du lete etter, hvis du vil. Hun liker å pynte seg, og går ofte med kurv på armen. Hun er glad i god mat og drikke. Hun er sterk og sta, har beinmuskler av stål, og er alltid åpen for nye eventyr – spesielt hvis…
-
En lys velkomst
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Hvert år er det like deilig å ønske våren velkommen. Det er så godt å merke at dagene strekker seg i begge ender: Morgenlyset kommer tidligere og kveldslyset varer lenger. Lys- og ryggsøylen vokser. Vi retter oss opp, hever blikket og hilser vårlyset med smil om munnen. Den ligger der i all sin ensomhet. Snøflekken. Isklumpen. Våtblank på oversida. Under det kalde siver det fram en liten bekk av smeltevann. Flekken minker for hver dag som går. Snart er den vekk. Og etterlater ingen spor. Som om den aldri har eksistert. Opp gjennom søla stikker et bustete hode seg fram. Hestehoven nikker til verden…
-
Tell innholdet i livet, ikke rynkene
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Tidligere NRK-journalist, Åshild Ulstrup, mener at man skal ta initiativ og presse seg litt mer. Samt sprette champagnen og leve livet! Åshild Ulstrup, livets frilanser på fast lønn, som hun selv sa, foredrar om Alder – ingen diagnose. – De aller fleste har drømmer, lyster og vilje i godt voksen alder. Og etter 50 år åpnes den ene dør etter den andre, mente Ulstrup. Hun oppfordret de mange frammøtte til å styre seg selv, ta initiativ, presse seg litt mer, gå fortere og stå gjerne på ett bein flere ganger om dagen. Ulstrup fortalte også mange historier fra sitt lange journalistliv i møte med mennesker: – Gamle…
-
Per Fugellis resept
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Verdighet, handlingsrom i eget liv, tilhørighet, mening og likevekt bør står på resepten, mener Per Fugelli. – Vi er medfødte feilvarer. Og det er viktig å være glad i seg selv med sin styrke og sin svakhet. Å være et ekte blandingsmenneske, sier folk som bor på Værøy Røst. Å vise sitt sanne ansikt. Uten maske, sier Per Fugelli, og gir enda en leveregel med på veien: – Godta vår smerte, forandre det vi kan og le av resten. Professor i allmenn- og sosialmedisin, Per Fugelli, delte villig ut sin resept fylt med kunnskap og erfaring. Livsvisdommen ble krydret med betraktninger og opplevelser sammen…
-
For å lære folks virkelige meninger å kjenne skal en legge mer merke til hva de gjør enn hva de sier.
-
Ingen kan få deg til å føle deg underlegen uten ditt eget samtykke.
-
Rikdom er som sjøvann: jo mer man drikker av det, jo tørstere blir man.
-
Snøfnugg er noe av det mest skrøpelige i naturen, men se hva de makter når de holder sammen.