Årets siste måned gav sikre varsler. Det var jo «Christerbarnets fødselsmåned». Månedens latinske navn kommer av decem, som betyr ti, og som var den tiende måned i den gamle romerske kalender. Jula preger årets siste måned. Gamle nordiske navn av da også Christmåned eller Julemåned.

Årets ellevte måned i den gregorianske kalender var nummer ni i den antikke, romerske kalenderen. Derfor het måneden novem, som betyr ni. Et gammelt norsk navn på denne måneden er Vintermåned eller Slaktemåned.

Oktober var opprinnelig den åttende måneden i den romerske kalendere. Octa betyr åtte. Den 14. oktober snudde nordmennene primstaven som tegn på første vinterdag. Gamle navn på måneden avspeiler hvilke gjøremål folk hadde på denne tida. Som for eksempel Sædemåned og Slatemåned.

September var opprinnelig den syvende måneden i den gamle romerske kalender. Septemberbris er avledet av septem, som betyr syv. Et gammelt norsk navn var Fiskemåned, som hadde sammenheng med at den livsnødvendige høstsilda ble fanget på denne tida. Ble også kalt for Haustmåned.

Måneden er oppkalt etter Cæsars adoptivsønn, den romerske keiser Octavius Augustus (63 før Kristius – 14 etter Kristus). Det gamle norske navnet på måneden var Høstemåned eller Skørdemåned.

Måneden er oppkalt etter den mektige romerske keiser Julius Cæsar (102-44 før Kristus). På folkemunne i Norge ble måneden kalt Ormemåned, Rådmåned og Sommersetermåned.

Juni er oppkalt etter den romerske gudinnen Juno, som også ble kalt himmelens og jordas dronning. Gammelnorsk navn på juni av Skjærsommer (høysommer). En eldre nordisk betegnelse er Stekktid, tida for lamming og at fugleeggene ruges.

Måneden mai er oppkalt etter det romerske fruktbarhetsgudinnen Maia. Maia er vekstens beskytter. Gamle nordiske navn på mai forteller at sommeren står for døra, slik som Blomstermåned, Såmåned og Gaukemåned.