Dikt
-
Cykkelstyret
Det glitrer blankt i et cykkelstyre.Nu er det juni og heggeduft.Og unge jenter har tynde tøieimellom sig og den lyse luft. De går på veien med hver sin cykkel.I taushet vandrer de, to og to.Men bak dem driver de unge gutteri søndagsblådress og brune sko.Og de blir motige: Lån mig cyklen!Det får de lov til de unge mænd.Blå dresser suser langs hvite hegger.Så får hun cykkelen sin igjen. Men nu går gutten ved hendes side,hans djerve plan er blitt kront med held:Han holder taket i cykkelstyret!Og rundt omkring er det junikveld. Og hendes hånd er på andre siden.Den gjør et kjærtegn, en liten sving:vi går og holder i noget samen!Og…
-
Frykt og tillit
Frykt banker på døra.Tillit åpnet.Det sto ingen utenfor.
-
Ett er nødvendig
Ett er nødvendig – herI denne vår vanskelige verden av husville og heimløse:Å ta bolig i seg selv. Gå inn i mørketog pusse sotet av lampen.Slik at mennesker på veienekan skimte lysi dine bebodde øyne. Hans Børli
-
Skjulte spor
Snøen skjuler alle spor – alt ugjort arbeid fra i fjor. Snøen skjuler alle merker – sår som ikke gror, men verker. Når den hvite vårsol kommer, snøen smelter, lyset flommer vil du se det uoppgjorte, det er slettes ikke borte! Unni Helleland
-
Stille sne
Der er ingenting i verden så stille som sne, når den sakte gjennom luften daler, dæmper dine skridt, tysser blidt på de stemmer som for højlydt taler (Helge Rode).
-
Snømorgon
Eit under hende stilt i natt: Vi sov, og det har snødd. Og alle vegar grodde att der alle folk har trødd. Vi trør og trør, men sjå, om litt er faret grødd på ny. Og jorda ligg i nysnø-kvitt i første gråe gry. Halldis Moren Vesaas
-
Kjærlighet lånes, den kan ikke gis
Og dermed har den også sin pris. Flyktig og skjør, eller sterk som en borg. Den kan aldri mistes helt uten sorg. For når den forlater oss, rett eller galt. Er prisen for stor, og sorgen er alt. Så hvorfor, min venn, gir du han/henne ditt hjerte, du vet jo så vel det vil volde deg smerte?
-
Og veien bare går og går
bort fra min dør til ukjent land. Den har gått først i mange år. Nå må jeg gå etter, om jeg kan og gå den langt og gå den lett til min vei når en større vei, der mang en vei og ferd blir ett. Og hvor den går, vet ikke jeg. Tolkien
-
Det er min fryd å leve fritt som fuglen
Jeg bygger ikke rede på jorden med alle dens plager, og ingen følger meg når jeg atter tar til vingene. I kjærligheten kommer ingen til meg med sine klager. Slik de vakre fuglene hopper fra gren til gren, rer jeg min seng i en kløvereng under ly av himmelens stjerner.
-
Ja visst gjør det ont når knoppar brister. Varfør skulle annars våren tveka?