Dikt
-
Treet
Treet sto ferdig med blad og knopp. «Skal jeg ta dem?» sa frosten og pustede opp. «Nei, kjære, la dem stå til blomster sitter på» ba treet, og skalv i fra rot og til topp. Treet fikk blomster, så fuglene sang. «Skal jeg ta dem?» sa vinden og viftet og svang. «Nei, kjære, la dem stå til bæret sitter på!» ba treet, i vinden det dirrende hang. Og treet fikk bær under soløyets glød. «Skal jeg ta dem?» sa jenten så ung og så rød. «Nei, kjære, du kan ta så mange du vil ha!» sa treet, og grenen det bugnende bød.
-
Den største gaven
Den største gaven jeg kan tenke meg å få fra mennesker er at de ser meg hører meg forstår meg og tar på meg. Den største gaven jeg kan gi er at jeg ser, hører, forstår og tar på et annet menneske. Når dette har skjedd føler jeg vi har skapt kontakt. Virginia Satir
-
Jeg er fullstendig opptatt av å skape kunst, og dette er hovedsakelig en handling som går ut på å se.
-
Livets vev
– Vi slår innslag i veven fra første dag, for renning og lengde er klar. Ubestemmelig er retningen skyttelen tar, men litt etter litt et mønster den har. Vi smetter inn tråder mens tiden går av forskjellige slag og nyanser. Så mange slag innslag veven får fra ting vi i livet sanser.
-
På stien en morgen
Ei lita rød stue i den store skog. Foto: Birgitte Simensen Berg Det knaser sprøtt i kongler under støvlene mine. Jeg går her halvt fraværende med hodet fullt av blå lang-tanker mens alt er hverdag og ting av fortrolighet rundt meg. Ei barnål i ene sokken min vekker meg med et iltert stikk. – Dette er livet ditt! Her går du midt i det, – så lev for pokker. Plukk de gyldne solsekundene opp i den slitte gamle neverskrukka, hjertet ditt. Jeg stanser, står fortumlet på stien og snyter meg i en flik av morgenrøden. Hans Børli
-
Og du kaller meg farget?
Da jeg ble født, var jeg svart. Når jeg fryser, er jeg svart. Når jeg er varm, er jeg svart. Når jeg er syk, er jeg svart. Når jeg er redd, er jeg svart. Når jeg dør, er jeg svart. Da DU ble født, var du rosa. Når du fryser, er du blå. Når du er varm, er du rød. Når du er syk, er du grønn. Når du er redd, er du hvit. Når du dør, er du lilla.
-
Gå
Tekst: Søren Kierkegaard. Foto: Birgitte Simensen Berg Tap for all del ikke lysten til å gå. Jeg går meg til det daglige velbefinnede hver dag. Og går fra enhver sykdom. Jeg går meg til de beste tanker. Og jeg kjenner ingen tanke så tung at man ikke kan gå fra den. Når man fortsetter slik å gå, så går det nok.
-
Århundrets kjærlighetssaga – Du må være sterk
Tekst: Märta Tikkanen. Foto: Birgitte Simensen Berg Du må være sterk hender det folk sier til meg. Og jeg tenker på alt som har hendt – og kanskje jeg er sterk. Jo, det stemmer vel. Jeg er vel sterk. Sterke mennesker bøyes ikke. De brekkes og brister.
-
Løv
Jeg saa det i vaar som en svulmende Knop. Jeg saa det, da Solstraalen lukkede det op. Jeg saa det i sommer, mens Maaltrosten sang. Jeg saa det i høst, da det visnende hang. Jeg saa det i dag som det gulnende Blad at dale mod Jord, medens Høstvinden kvad. Lad falde! Lad dækkes af Rimfrost og Sne! Lad falde, lad falde! Det maatte jo ske! Per Sivle.
-
Spotten held tankane i taum
Eg la vinn på å lære visdom å kjenna, å få kjennskap til vitløyse og dårskap. Men eg fann at det og er jag etter vind. For med stor visdom fylgjer mange suter. Den som auka sin kunnkap, aukar si kvide. Tor Jonsson.