Dikt
-
September
Tekst: Marie Takvam. Foto: Birgitte Simensen Berg September, dine auger har glimt av is under den klåre kvelving. Eg kler meg i silkekjole og dansar varmen i meg. Du skrattar med raudt visnande gras for mine føter og kvit røyksopp i hagen. Tropiske stormar herjar mitt blod. Snart varm, snart kald. Alt skjer langt, langt borte og mine hender kan ikkje lindre noko!
-
August
Etter julis silke kommer august med fløyel og brennende lys. De blussende kinnenes måned da bystene er tunge og brune av sol. Modningens tid. Keiserens måned. Ikke vent. Elsk i august. September kommer snart med sine rynker og sin tørre munn. Se – svalene skyter med piler. Huj-huj, hør latteren. Plutselig er det din tur. Rolf Jacobsen.
-
Den ansame (den travle)
Han har ikkje stund til å stogge. Og ikkje tid til å sjå. Mennesker som han møter. Dei ansar han aldri på. Mangt har han å rekke over. Det gjeld um å fara fort. Mykje var det å gjera. Det auka dess meir han fekk gjort. Så lid han til endes på dagen. Han står der, studd over stav. Og spør: kva livet har gjeve. Og kvar er det vorte av? Slik jaga han gjennom livet. Utan å få det fatt. Ei glede sprang etter på vegen. Men nådde han aldri att. Jan-Magnus Bruheim
-
Lilla Mys visa
Det finns folk som är rädda för vatten och folk som är rädda för barn, det finns folk som är rädda oom m natten och folk som är rädda på dan. Men här ser ni en som är med om det mesta, som skrattar och slåss med polisen och festar, som härjar och hojtar i himmelens sky, den förtrollande, argsinta, lyckliga My. Det finns folk som har fnatt på att städa och folk som är rädda för damm; det finns folk som är gröna av leda och folk som är röda av skam. Men här ser ni en som är med om det mesta; som skrattar och slåss med polisen…
-
Sommerdikt
Hav og himmel kinn mot kinn. Motortøff og sønnavind. Måkereir og terneskrik. Hvite hus i hver en vik. Sjøsprøyt over glatte skjær. Ingen lekser. Ingen klær. Men vet du hva det beste er? Hele øya full av svarte, søte, bjørnebær! Inger Hagerup.
-
Nei da, for et søndagsvær!
Solskinn både fjern og nær, fine unge bjørketrær i den lyse sommer. Eplebomst i snehvit fonn – og Maria Nøklebånd over bakken flommer. Wilhelm Krag.
-
Junikveld
Tekst: Hans Børli Vi sitter i slørblå junikveld og svaler oss ute på trammen. Og alt vi ser har dobbelt liv, fordi vi sanser det sammen. Se – og skogsjøen ligger og skinner rødt av sunkne solefalls riker. Og blankt som en ting av gammelt sølv er skriket som lommen skriker. Og heggen ved grinda brenner så stilt av nykveikte blomsterkvaster. Nå skjelver de kvitt i et pust av vind – det er som om noe haster… Å, flytt deg nærmere inn til meg her på kjøkkentrammen! Den er så svimlende kort den stund vi mennesker er sammen.