Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Han kom over jordene. Sakte. Det venstre beinet slepte han etter seg, og smertene gjorde at han beit seg fast i underleppa. Håret hang fram som tunge, mørke vintergardiner og luggen slo taktfast mot ansiktet. Han strøk ofte hånda gjennom luggen for å få den vekk fra øynene. Den brune, svære kappa blafret frydefullt i vinden og ble noen ganger fylt som et seil og avslørte at kroppen den skjermet var svært tynn. Han hutret og samlet kappa fort rundt seg og holdt den sammen foran med den ene hånda. For kappa manglet knapper. Han var kledd i brunt fra topp til tå. Sjøl…