• Dikt

    På stien en morgen

    Ei lita rød stue i den store skog. Foto: Birgitte Simensen Berg Det knaser sprøtt i kongler under støvlene mine. Jeg går her halvt fraværende med hodet fullt av blå lang-tanker mens alt er hverdag og ting av fortrolighet rundt meg. Ei barnål i ene sokken min vekker meg med et iltert stikk. – Dette er livet ditt! Her går du midt i det, – så lev for pokker. Plukk de gyldne solsekundene opp i den slitte gamle neverskrukka, hjertet ditt. Jeg stanser, står fortumlet på stien og snyter meg i en flik av morgenrøden. Hans Børli