-
Toget er gått
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Jeg står igjen på perrongen. Og ser. At toget beveger seg raskere og raskere – og til slutt forsvinner i det fjerne. Jeg står fremdeles på det samme stedet. Med tjukke vinterstøvler i kald snø. Fremdeles holder jeg krampaktig fast i den tunge kofferten. Den er så tung. Av fortvilelse og håpløshet. Og lett sommertøy, som med ett kjennes blytungt. Toget er gått og jeg står igjen. Alene på perrongen. En svart prikk i alt det hvite. En liten prikk i en stor by. Hva gjør jeg nå? Jeg må rekke flyet. Jeg har alle billettene til vennene som venter på flyplassen. De er…
-
Huset
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det er skumring. Huset ligger og venter. Med mørke vinduer. Huset skal bli vårt. Ei dør åpner seg forsiktig og ei lita dame stikker hodet fram. Vi er ventet. Av selger. Vi er kjøpere og blir gransket fra topp til tå. Selgerens ansikt røper ingenting. Vi ser ikke om hun liker oss eller ikke. Vi venter. Vi kan snu og gå, men vi blir. Så åpner hun døra og sier kom inn. Vi skvetter. Litt skremte. Stemmen er dyp, maskulin og skurrende. Den store stemmen kler ikke den spinkle dama. Vi kommer inn i en mørk gang. Hun lukker døra bak oss. Det blir…