Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Vi satt i et kjempestort fly med sitteplasser i to etasjer. Vi var på vei fra Paris til Montreal. Under oss så skyene ut som stivpiskede kremtopper, og over oss skinte sola som alltid fra en skyfri, blekblå himmel. I det øynene gled igjen svevde også tankene mine av sted. Jeg satt med en kjent mann på den ene siden og en ukjent mann på min venstre side. Vi satt så trangt at det var umulig å ikke berøre hverandre fra tid til annen. Den svært nærsittende fremmede fikk meg til å tenke på alle menneskene man møter i løpet av livet. Jeg tenkte…