Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Hun vil fram. Og opp. Gjerne til topps, selv om det vil ta resten av hennes arbeidsliv. Krype langs gulvet sammen med de mange, bermen, de kjedelige, vanlige og anonyme er ikke noe for henne. Her er så trangt. Støyete. Slitsomt. Svette og dårlig ånde setter seg i klær, hår og nese. Hun føler seg nesten kvalt. Kvalm. Hun løfter hodet. Prøver å kikke over det bølgende havet av kropper, som snor seg hit og dit, fram og tilbake. En ekkel masse. Viljeløse. Tankeløse. Ryggesløse. Det er lettere å puste når hun strekker hals. Hun tar et overblikk. Hun føler seg ikke vel her…