Tekst og  foto: Birgitte Simensen Berg  Hvert år er det like deilig å ønske våren velkommen. Det er så godt å merke at dagene strekker seg i begge ender: Morgenlyset kommer tidligere og kveldslyset varer lenger. Lys- og ryggsøylen vokser. Vi retter oss opp, hever blikket og hilser vårlyset med smil om munnen. Den ligger der i all sin ensomhet. Snøflekken. Isklumpen. Våtblank på oversida. Under det kalde siver det fram en liten bekk av smeltevann. Flekken minker for hver dag som går. Snart er den vekk. Og etterlater ingen spor. Som om den aldri har eksistert. Opp gjennom søla stikker et bustete hode seg fram. Hestehoven nikker til verden…