Tekst:  Birgitte Simensen Berg  Jeg har bitt i det sure eplet.  Eplet var rødt og smakte forresten ganske søtt.  Nå er jeg en av dem.  Vet ikke om det syns utenpå, om folk kan se det på mitt skjeve ganglag eller på mitt flakkende blikk?  Men nå er det for sent å snu.  Det er bare en vei å gå. Jeg har begynt å pusle med internett.  Tenk det!  Her prøver jeg å være så konservativ som overhode mulig, og stiller meg selv på sidelinja når det popper opp stadig flere, uunnværlige oppfinnelser som man må skaffe seg for å gjøre seg tilgjengelig og viktig.  Jeg hadde bestemt meg for…