Tekst: Birgitte Simensen Berg  Lille, forsiktige Emmie var en liten, mørk flekk i den hvite, lange korridoren. Hun svingte moppen med kvikke tak. Fra den ene siden til den andre, en-to-tre, en-to-tre. Den førte seg like lett på dansegulvet som en vever ballerina. Moppeføring var tydeligvis noe Emmie kunne. Hun rettet ryggen og kikket seg tilbake. Godt over halvveis nå. Og så lot hun blikket hvile på det slitte og møkkete gulvet foran seg. Ja, det er bare å krumme ryggen og sette igang, tenkte Emmie i sitt stille sinn. Så tenkt – så gjort. Gulvet under henne ble blankt og rent, selv krokene fikk et overraskende besøk av Emmies…