Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Stille og forsiktige Emmie er en liten, mørk flekk i den hvite, lange korridoren. Hun svinger moppen med kvikke tak. Fra den ene sida til den andre, en–to–tre, en–to–tre. Den fører seg like lett på dansegulvet som en vever ballerina. Moppeføring er tydeligvis noe Emmie kan. Hun retter ryggen og kikker seg tilbake. Godt over halvveis nå. Og så lar hun blikket hvile på det slitte og møkkete gulvet foran seg. Ja, det er bare å krumme ryggen og sette i gang, tenker Emmie i sitt stille sinn. Som tenkt – så gjort. Gulvet under henne blir blankt og rent, selv krokene får et…