3. fjellbrev: Siste etappe – tilbake til sivilisasjonen

Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

dyr sauer i flokkPå stien går og springer sauene, som er ganske folkeskye.

Allerede klokka 08.00 sitter vi og spiser frokost. Dagens etappe er satt til åtte timer og fram til Haugastøl må vi før klokka 16.05. Da går nemlig torget til Drammen. Regntøy og gummistøvler er vi utstyrt med a vi tar farvel med Raggsteindalshytta.

I den ganske harde oppstigningen fra hytta, legger vi snart ett og ett plagg tilbake i sekken. Tåke og duskregn følger oss et lite stykke på veien. Gummistøvlene kommer godt med, da stien fører oss over myr og områder fulle av søle.

Ved Folarskardtjørn tar vi dagens rast. Vi samler krefter til å klyve opp det bratte Folarskaret. Vi puster og peser, og sakte, men sikkert kommer vi oss til toppen. Deilig er det å komme opp og få igjen pusten.

Foran oss på vår videre vandring ligger Folarskaret med tonnevis av stein. Midt opp i all denne steinen dukker et engelsk par opp, de er de eneste vi treffer på hele turen. Om vi ikke treffer så mange mennesker, så treffer vi mange sauer. På stien går og springer sauene, som er ganske folkeskye og sender oss stadige tilbakeblikk for å se om vi holder god avstand. De følger også tydeligvis turistforeningens turløype.

Så er det tid for formiddagsmat. Kaffe og brødskive går ned på  høykant, det er tydelig at appetitten øker i takt med strabasene. Termosen ned i sekken og opp med regntøyet – regnet gir seg nemlig ikke, vår «følgesvenn» på denne turen.

Resten av turen går i fint terreng og langs ruta ligger mange fine vann. Disse egner seg sikkert både til fisking og bading, men av diverse grunner prøver vi ingen av delene, vi mangler blant annet en fiskestang.

Ved Tjørngravtjørn tar vi turens siste sjokolade- og kafferast, og ser på folkene som fisker langs kanten.

Ingen har fått napp, da vi begir oss videre ned mot Haugastøl stasjon, halvannen time før toget går. Nedadstigningen foregår i et meget behagelig tempo. Da vi sitter på toget hjem kjenner vi turen i bein og rygg, men da vi lukker øynene ser vi fjellets mektighet avbildet på netthinnen, og godt gjør det.

Publisert i Drammens Tidende og Buskeruds Blad.

 

Legg igjen en kommentar