Skoger gamle kirke – 800-åring med framtidsblikk

Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Den gamle kirken i Skoger ble bygget tidlig på 1200-tallet og er det eldste bygget i kommunen. Den 800-år gamle steinkirken består til tross for lynnedslag og brann, borebiller, råte og sopp.

Fakta om Skoger gamle kirke

Område

Drammen
Bispedømme

Tunsberg
Byggeår                    
Cirka 1220
Viet til                       
Olav den hellige
Prekestol                  

1631
Døpefont

Laget av en furukubbe med maleri av Jesu dåp
Alter                         

Altertavle fra 1631, et bevart middelaldersk steinalter
Plasser                      

200
Orgel                         

1825. Bygget av Even Andersen Engelstad, Drammen

Skoger gamle kirke ble bygd i cirka 1220 og er viet til St. Olav.

Takverk over koret er fra middelalderen

23. mai skal restaureringen av altertavla og annet interiør i Skoger gamle kirke være ferdig, mens orgelet er klar til bruk på jubileumsdagen 30. august.

Tidligere har det vært ombygging etter brann i 1748, og i 1820-årene gikk kirken igjennom en stor overhaling. Vinduene ble gjort større og sidealterene inne i kirken ble fjernet. De var synlige i 1770. Våpenhuset ved hovedinngangen ble også satt opp på den tida. Klokketårnet ble rekonstruert i 1829, som en del av overhalingen. I 1926, 1972–1973 og 1999–2001 ble det utført store restaureringer.

Klokketårnet er nå reparert med ny rytterstol, slik at søsterklokkene – storesøster er fra 1300-tallet og lillesøster fra 1700-tallet – igjen kan kime over åkerlandskapet i Skogerbygda slik de har gjort i århundre.

Klokketårnet har fått ny rytterstol, slik at søsterklokkene fra 1300- og 1700-tallet igjen kan ringe.

Sokneprest i Skoger, Margrete Schmidt Johansen, og nestleder i Skoger menighetsråd og ansvarlig for omvisninger i Skoger gamle kirke, Halldis Christiansen Sørby, sitter benket – med koronaavstand – rundt bordet denne solfylte ettermiddagen.

Nestleder i Skoger menighetsråd og ansvarlig for omvisninger i Skoger gamle kirke, Halldis Christiansen Sørby, og sokneprest i Skoger, Margrete Schmidt Johansen, gleder seg til 800-års jubileet.

Vi har nettopp vandret rundt i middelalderkirken som er under restaurering, og damene vil mer enn gjerne fortelle om Skoger gamle kirkes nåtid, framtid og fortid.

– Riksantikvaren gav tilskudd til rensing og konservering av altertavla – arbeidet er nøyaktig og godt utført av Oslo Konserveringsatelier. Tilskudd er også gitt til reparasjon av orgelet. Orgelet er det nest eldste i Norge som fremdeles er i bruk. Drammen kommune har bevilget fem millioner kroner til klokketårn og overrislingsanlegg, og Sparebanken Øst har bidratt med 232.000 kroner, sier Johansen, og legger til at nå kan lyden av kirkeklokkene igjen ringe over bygda, som vil gi et vakkert minne helt fra middelalderen.

– Nye takrenner av tre og sprinkelanlegg for å forebygge brann kommer også på plass, og så får vi se hva vi får gjort i framtida med kalken som flasser av på ytterveggen, sier Sørby.

En middelalderkirke krever mye tid, omsorg og penger, slik at den fremdeles kan skinne hvitkalket og huse besøkende langt inn i framtida.

800-års jubileum

– Vi gleder oss til å feire Skoger gamle kirkes 800-års jubileum. Det var i 1220 kirken ble ferdigbygget og tatt i bruk. Vi har invitert blant annet kongefamilien, biskopen i Tunsberg, fylkesmann og ordfører for å være med i jubileumsfeiringen 30. august, sier sokneprest Margrete Schmidt Johansen.

– Denne siste søndagen i august blir det gudstjeneste og omvisning i kirken. På kirkebakken blir det vist en historisk spel i tre tablåer, skrevet av blant andre Jan Ekeberg og Kai Roger Olsen i Skoger og Konnerud Historielags Det Dramatiske Selskab, sier Halldis Christiansen Sørby, og forteller at tablåene handler om tida før kirken ble bygget, det store lynnedslaget og begynnelsen av 1800-tallet med presten Lund, som var en god mann og en markant skikkelse i bygda. På kvelden er det planlagt en utekonsert.

– Etter planen skal den innvendige rehabiliteringen av kirken være ferdig etter to års arbeid 23. mai. Da kan vi starte opp igjen sommerbruken av kirken med gudstjenester, dåp, vielser, olsokstevne og omvisning med konserter. Det er en vigslet kirke for hele Drammen, forteller Johansen, og legger til at Skoger gamle kirke er stengt vinterstid.

– Kirken er et kulturelt møtepunkt. Tidligere hadde vi et stort olsokstevne her, hvor menighetsrådet solgte kaffe og kaker. Det var blant annet gudstjeneste med foredrag, minnes Sørby.

– Vi ønsker å ha en åpen kirke, samt at Drammens skolebarn besøker middelalderkirken vår, som byr på en historisk og kulturell opplevelse, understreker Johansen.

Både sokneprest Margrete Schmidt Johansen, og nestleder i Skoger menighetsråd, Halldis Christiansen Sørby, er optimistiske når det gjelder å fylle Skoger gamle kirke med interessant innhold i tida framover, og ekstra positivt er det at den nye pilegrimsleden går forbi middelalderkirken:

Pilegrimsleden går innom Skoger gamle kirke. Her er Grete Bergersen og Ingrid Nordby med luren avbildet i forbindelse med Drammens 200-års jubileum i 2011.

– Siden pilegrimsleden går forbi gamlekirken ønsker vi at dagens pilegrimer ikke bare går forbi, men stopper opp, åpner døra og vandrer inn i kirkerommet som byr på mange vakre kunstskatter – og med sin atmosfære gir tid til ettertenksomhet for våre travle sinn.

Ved kirken er det en Olavskilde, som har vært gjenstand for valfart fra pilegrimer med sine lengsler om Guds hjelp i livets utfordringer i tidlige tider.

Soknepresten avslutter med en oppfordring:

– Skoger gamle kirke er et smykke og en nasjonal skatt. Skoger menighet drømmer om at kirken blir godt kjent, både lokalt i Drammen, at det kan være et merkested for Viken fylke og av nasjonal interesse. Vi gleder oss til igjen feire gudstjenester med dåp, ha tidebønner, omvisninger og konserter. Gamlekirken er en vakker vigselskirke, som alle brudepar skal vite er åpne også for dem.

Halldis Christiansen Sørby og Margrete Schmidt Johansen ser fram til jubileumsåret for Skoger gamle kirke: 23. mai skal restaureringen av altertavla og annet interiør i Skoger gamle kirke være ferdig, mens orgelet er klar til bruk på jubileumsdagen 30. august.

Skoger gamle kirkes eksteriør og interiør

1200 tonn stein

Skoger gamle kirke er bygd av cirka 1200 tonn stein, som sannsynlig er fraktet fra de bratte åsene i Mælen noen kilometer unna. I tillegg måtte tømmer og kalk til murerarbeidet transporteres – tømmeret kom fra skogene i omegnen og kalk fra Asker og Bærum. 

Trekonstruksjonen som bærer taket over koret er det originale: den eldste tømmerstokken ble felt i 1192 og den yngste i 1218, hvilket betyr at innvielsesåret sannsynligvis var cirka 1220. 

Symbolene, som ble tegnet i våt kalk under innvielsessermonien, er fremdeles synlige på nordveggen. Rester av brent treverk under vestveggen antyder at det har vært en trebygning her før dagens kirke ble bygget. Dette kan ha vært en stavkirke eller et gudehov, antakelig den første bygningen, som ble reist etter at kristendommen kom fra Danmark lenge før år 1000.

I løpet av 1620-årene ble det utført en grundig restaurering, da altertavla, prekestolen og galleriene kom på plass. I 1652 ble det gamle tretaket erstattet med hollandsk, glasert takstein.

Skoger gamle kirke får også en oppgradering på utsida, blant annet nye takrenner i tre kommer på plass.

Truffet av lynet

Natt til 21. juli 1748 ble kirken truffet av lynet. Takket være kraftig regnvær tok det ikke fyr i kirken, men taket ovenfor midtskipet ble ødelagt. Greven som eide kirken manglet penger og ba kongen i København om støtte til å bygge nytt tak. Han fikk et ja, og taket ble reparert, delvis ved bruk av det gamle tømmeret.

Kirkeklokken fra det trettende århundre overlevde og ble supplert i 1754 med ei ny klokke med dypere lyd. Klokka er importert fra Nederland. Kongen overtok kirkene under reformasjonen i 1537. På grunn av stor gjeld etter den store nordiske krig, 1700–1720, solgte han kirkene i 1723. Den lokale greven måtte kjøpe den. Han innså snart at inntektene fra kirken var for lave til å dekke omkostningene. I 1754 solgte han kirken til sognets bønder. Hver av dem måtte betale i henhold til gårdens inntekter. I dag eies kirken av den lokale menighet.

Kirken ble tatt ut av regulær bruk i 1886, men den holdes som reservekirke og blir brukt ved spesielle begivenheter. I dag blir kirken brukt om sommeren til alle typer tjenester unntatt begravelser.

Orgelet ble installert i 1825. Det er nå det nest eldste kirkeorgel i bruk i Norge. Det har blitt restaurert noen få ganger tidligere, og nå skal det stå klart til selve jubileumsdagen 30. august.

Guds øyne ser verden

Mesteparten av interiøret stammer fra oppussingen i  1620-årene. Galleriene med ornamentene og frontmaleriene, altertavlen og den tidlige prekestolen er alt sammen datert 1631. Altertavla er ganske tradisjonell, med Guds øye som ser hele verden og heraldikk og ornamenter som var vanlig på den tida. Altertavla ble restaurert i 1753.

Galleriene fra 1624 ble utvidet i 1652 og 1753. Dette kan vi se fra dateringen på bildene av kong David (1652) og St. Olav (1753). Galleriet ble kortet inn for å skaffe plass. De første ordene i trosbekjennelsen er også tatt bort ved denne anledning. Maleriene ble dekket av grå maling, som ble fjernet i 1926. Ornamentene under galleriet ble trolig malt i 1652 av den samme kunstneren som malte bildene på gallerifronten.

Prekestolen fra 1631 ble fjernet og ødelagt i 1829, trolig fordi hjørnefigurene viste for lettkledde kvinner som engler. Men inskripsjonen ble beholdt, da de ikke ønsket å brenne ord fra Bibelen, og funnet igjen i 1999 på kirkens loft. Inskripsjonene er i dag i sakristiet.

Døpefonten er en furukubbe, antagelig fra middelalderen. Skikken med dåp ved fullstendig nedsenkning ble oppgitt på grunn av klimaet, og den mer tradisjonelle dåpen med å øse vann på hodet ble antatt. Maleriene er fra det 17. århundre, senere dekket av grå maling, som ble fjernet i 1972. Fatet var laget av tinn, og begge fatene lekker på grunn av skader. Et nytt sølvfat ble gitt som gave i 1739. Dette er i bruk i den nye Skoger kirke i dag.

Døpefonten er formet av en stor furukubbe. I 1926 fant man en framstilling av Jesu dåp etter et stikk av Henrich Goltzius under hvitmalingen. Dekoren ble avdekket i 1972.

Mest dyrebare kunstskatten

Korsfestelsesgruppa, også kalt Kalvariegruppa, på frontveggen er den mest dyrebare av alle kunstskattene i kirken. Gruppen er nesten så gammel som kirken selv. Figurene ble opprinnelig montert på en vannrett trestokk, men denne ble fjernet, da gruppen ble tatt fra hverandre og figurene av Maria og Johannes lagt bort til lagring på loftet over koret. Dette kan ha skjedd så tidlig som i 1620-årene, men korset ble senere kuttet av for passe til korbuen som ble utvidet i 1820-årene. I 1909 ble Maria og Johannes funnet på loftet, og hele gruppen ble restaurert. Korset ble gjort fullstendig igjen ved Riksantikvarens restaureringsatelier. Den vertikale stokken ble ikke gjenopprettet.

Lysestakene er begge svært gamle. Staken i koret har ukjent alder. Staken i midtskipet er fra mai 1692 og kjedet fra 1693, som man kan se av inskripsjonen. Krusifikset over sakristidøra er fra 1713 og ble gitt av en enke fra byen med mottoet «Til kirkens skjønnhet og Guds ære.»

Orgelet ble installert i 1825. Det er nå det nest eldste kirkeorgel i bruk i Norge. Det har blitt restaurert noen få ganger. Orgelets andre organist var femten år gammel da han i 1830 gikk inn i tjenesten, og han virket ut hundreåret, i 70 år. På 150 år hadde man kun tre organister.

Skoger gamle kirke har det nest eldste kirkeorgel i bruk i Norge.

Krigsskip fra Napoleonskrigene

Den første ovnen ble installert i 1832, mens de nåværende ovnene ble gitt som gave i 1868. Skipet er en modell av et krigsskip fra Napolenskrigene (1807–1814). Det ble gitt til kirken i 1819 av en sjømann fra Tangen. Han seilte trolig i den dansk-norske flåten under krigen. Skipet ble restaurert sent på 1940-tallet av en annen sjømann fra Tangen. Det er et krigsskip som symboliserer ecclesia militants, den kjempende kirke, opprinnelig mot pavedømmet. Skipet holdes i rett kurs av en usynlig fiskeline.

Benkene har sin egen historie, og de passer ikke særlig godt inn i bygningen. Det antas at de først har vært brukt andre steder, og at de ble installert da kirken ble satt i stand etter tordenværet i 1748. Rester av bygningsstein som falt ned etter lynnedslaget har antagelig ødelagt mye av inventaret i kirken, og de gamle benkene kan ha vært umulige å reparere. Brukte benker ble da hentet fra den gamle stavkirken i Hillestad som ble revet ned på den tida. På enden av hver benk står skrevet navnet på gården som bekostet. Størrelsen på beløpet avgjorde plasseringen i rekken.

Benkevangene er forskjellige. På den nordre rekken er den eldre stilen med kjegleformet sville tydelig. På den søndre rekken kommer en mer «moderne» firkantet stil fram. Hensikten med det spesielle kabinettet på bakerste rekke er noe usikker. En av forklaringene er at det ble laget for greven og hans familie, men han var svært sjelden til stede på gudstjenester siden han bodde i Larvik. En annen forklaring er at kabinettet var for straffanger, som måtte holdes under kontroll selv når de deltok i gudstjenesten. Den tredje forklaringen er at det tjente som reservert plass for prestens familie.

(Kilde: Rundt om Drammen 2/2000).

Publisert i Rundt om Drammen.
Og i Byavisa Drammen.

Legg igjen en kommentar