Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Anders og Sigvald hentet oss på flyplassen, og så svingte de av veien. På med forklær, og ut av bilen kom både glass og kreklingdrikke. En ambulerende bar. En fantastisk og uforglemmelig velkomst.

Har du opplevd at minnene presser på i et hode, som plutselig føles altfor lite?  Denne følelsen har jeg etter et fantastisk opphold på Helgelandskysten. Seks damers ferieopplevelser i løpet av seks dager har skapt et mentalt og fysisk overskudd, samt mange minner som vi kan kose oss med gjennom en våt høst og en kald vinter.

Sola skinner og fortsetter å skinne. Vi er kommet vel fram hos familien Meisfjord, og blir traktert både med vått og tørt. Nå er det bare å senke skuldrene.

Jeg kommer ikke til å glemme morgenstunden, da jeg ruslet nydusjet langs veien opp til hytta.  I gresset lå kuene og tygget drøv, omkranset av vakre markblomster og trær fulle av tunge rognebær.  Jeg gikk der i morgensola og kjente hvor lykkelig og hvor heldig jeg var.  Lukker jeg øynene ser jeg et bilde fylt med blåe, varme dager sammen med et gjestfritt vertskap på fire.  Rammen rundt feriebilde er ei sol, som fulgte oss trofast fra første dag.

Det blir ikke mørke natta. Derfor rusler vi opp og så ned. Til ei strand, hvor vi får servert reker og hvitvin. Etter en rast i skråningen med smak av tørrfisk. Nahm-nahm.

Vi koser oss, slapper av og anstrenger oss litt. Vi besøker badeplassen og vi kommer vi lokalavisa. Dagene er fulle av smil og latter.

Vi merket det allerede på flyplassen i Sandnessjøen. Varmen. Og gjensynsgleden. Den gode velkomstklemmen. Så trillet dagene av sted med aktiviteter og opplevelser fulle av latter og moro. Helsebot for sinn og skinn: kreklingdrikk og tørrfisksnacks i en lysning i skogen, fiskesuppe på Meisfjord-terrassen med utsyn til ripshekk og glitrende fjordarm, kaffekos i Tverrådalens fjellskråning, reker, hvitvin og øl i Akselviken nattetid med kaffelars hengende på en pinne over bålet, en hel dag i båt med tur i Helgelands skjærgård med ei sol som speiler seg i havoverflaten, profilen av Dønnamannen på vei ut til Herøy, besøk hos Petter Dass og hans Alstadhaug med løkkuppelkirke og vakker todelt altertavle fra 1600- og 1700-tallet, pasta- og kyllingsalat på Finnkona-brygga – ei øy med andeform, vandring på kulturstien, fiske nattetid hvor seien biter villig, fiskemiddag med selvtrukket småsei og hjemmelagde fiskekaker, nyplukket rips og vaniljesaus til dessert med 15 til bords, frokost i det grønne, bading i kulpen, promenade langs Mosjøens Sjøgate, lunch i hagen hos fru Haugan, Nord-Norges eldste hotell fra 1794 med bare kvinner bak roret, bacalao med velsmakende følge av nordlandsakevitt og drammensøl, jordbær, melke- og rabarbrakake, ost og rødvin i skogshytta, tur med hurtigruta Kong Harald til Brønnøysund, vandring gjennom hullet i Torghatten og klatring fra hattebremmen til –pullen, treretters middag på Hildurs Urterarium, folkeliv på kaia i Tjøtta, hvor stedets fuktige mann holder trofast hånden rundt flaskehalsen, mens ungguttene prøver å gjøre inntrykk på stedets jenter med flørt og karstykker, og i løpet av èn kveld bestiger vi tre av De syv søstre, Skjæringen og Tvillingene, med et fantastisk skue i 1000 meters høyde utover fjellheimen, skjærgården og åkerlandskapet.

Kvinner på De syv søstre. Vi klarte tre av dem på samme dag. Ikke verst!

Vi nyter synet av butte og blankskurte fjelltopper. På avstand ser de ut som svaberg, hvor jorda har rent nedover fjellskråningene og ”føttene” av gress eller sand ar seg svale i det blågrønne havet. I lune viker og på myke gressvoller hviler lave og lange nordlandshus.  Vi bergtas av solnedgangen med hele sitt fargespill på kveldshimmelen.  Så sluker havet sola og landskapet blir liggende igjen, badet i utallige blåsjatteringer.

Vi går i Petter Dass sine fotspor. Og blir litt bedre kjent med nordnorges store dikter.

Helgelandsturen ble en topptur i dobbelt forstand.  Den nordnorske gjestfriheten er en historie for seg og etterlater oss med smil om munnen.  Selvsagt har jeg hørt om den og fått oppleve den èn gang tidligere, med det er lenge, lenge siden – faktisk i forrige århundre.  Ekteparene Meisfjord og Svarstad visste ikke hva godt de kunne gjøre for oss søringer, og husets herrer, Anders og Sigvald, hadde nok å henge fingrene i – bokstavelig talt 80 kvinnefingere til sammen.  Familiemedlemmer ble engasjert for å sette en ekstra spiss på ferien: en bror stilte med båt og brukte av sin tid både dag, kveld og natt for å vise gjestene den vakre, nordnorske skjærgården.  Ei mor dekket langbord til 12 i hagen og serverte frokost, som ble avrundet med iskake og kaffe.

På tur i og over Torghatten. Og så en  treretters middag på Hildurs Urterarium og oppleve folkelivet på kaia i Tjøtta.

Vi fikk med oss mange minnerike opplevelser i bagasjen sørover.  Og her sitter jeg og er utrolig takknemlig for at jeg er ei av seks heldige damer, som fikk oppleve ei solskinnsuke på Helgelandskysten.  Så TUSEN TAKK til vertskapet i Leirfjorden – dere har gitt meg en ferie som jeg kommer til å leve lenge på.  Svært, svært lenge….

Publisert i Klassekampen og Drammens Tidende og Buskeruds Blad