Tekst: Birgitte Simensen Berg

Snekker var bestilt, men kjøkkeninventaret manglet. Det skulle kjøpes på IKEA. Stor varebil og kjempesvær henger bak. Her skulle det kjøres rett fram på grønt lys og med langbuede svinger. Vel framme parkerte jeg med snuta riktig vei, slik at det bare var å kjøre rett fram når varene var vel på plass i bil og på henger.

Bob Marley i sakte tempo
Med kjøkkendelene fint skrevet ut på papir trodde jeg dette skulle være grei skuring, men hvor feil går det an å ta. I et rom fullt av PC-er ble jeg plassert sammen med andre kjøkkenkjøpere.

– Sitt og vent på tur, sa sjefen med rastafletter og gyngende gange, nesten prikk lik kule Bob Marley. Jeg håpet han skulle by opp til dans for å korte ned ventetida.

Jeg ventet og ventet. Jeg bestod ikke tålmodighetsprøven, og jeg gikk fram – gang på gang – og spurte om hva og hvem jeg ventet på. Jeg hadde tross alt gjort hjemmeleksa, alt vi skulle ha stod både på papiret og lå klar på dataen. I motsetning til flere av de andre som måtte ha hjelp til å tegne hele kjøkkenet. Hvorfor har ikke IKEA to køer: én for de som vet hva dem vil ha og én for dem som trenger hjelp til den minste mutter?

Det tok tid og vente på Bob Marley og hans mange datahjelpere. Så dukket endelig ektemannen opp, og jeg var rask med å plassere ham som gissel foran PC-en mens jeg strakk på beina. Disse beina som hadde mest lyst til å stikke av, ut og langt vekk.

Hyller og skruer
Etter en drøy time var det endelig vår tur – det tok bare noen minutter å få godkjent kjøkkentegningen! Kart og kompass ble delt ut og vi var klare for tre timers rundtur blant hyller og reoler, hvor vi hamstret pakker, skruer og annet løsøre. Haugen vokste seg kjempestor, og vi bukserte oss fram med alle våre uhåndterlige pakkenelliker.

IKEA stenger klokka 23.00 og dørene glefset etter oss da vi endelig gikk til bilen. Så var det å få alle pakkene opp og over på kjøretøyet med haleheng. Mørket hadde senket seg over land og by, og vi kjørte med lange armer og tunge bein hjemover. Foran oss lå nattskiftet.

Innpakkede nattarbeidere
Så var vi vel framme i garasjeanlegget og klokka hadde tikket langt over midnatt. Inn i heisen og opp i fjerde etasje. Pakke etter pakke etter pakke. Ut av heisen og inn i leiligheten. Hver pakke hadde vi tatt i mange nok ganger: opp på tralla, av tralla ved kassa, opp på tralla igjen, av tralle og inn i bilen og på hengeren, av bilen og hengeren og opp i leiligheten. Pust og pes.

Snekkeren kom – pakket ut og satte opp. Og nå står kjøkkenet der! Det ble jo fint – og godt er det etter alt slitet. Neste gang skal alt gjøres annerledes. IKEA-pakker skal være uberørte av mine hender. Det skal bestilles på nett, fraktes i hus og settes opp av IKEA selv. Hvis jeg ikke gjør det, tror jeg nesten jeg har en skrue løs.