Julemesse med påfyll

Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

nisse broderi

Det er snart julaften, og over landskapet er det strødd et tynt melislag. Vi rusler over et dalmatineraktig lappeteppe av hvite snøflekker på svart jord. Teppet brer seg utover åkrene og de ytterste frynsekantene ender i et tun. Vi er på Østre Toten, og morgenmørket slipper motvillig taket.

Fingernemme og flittige bakerkoner
Været er grått og surt, så det er ekstra koselig å trå over dørstokken i den hvite hovedbygningen. Det dufter herlig fra nybakt brød, som nettopp er hentet ut av den gamle bakerovnen. Vips, så er alle brødene solgt og ny deig settes i formene. Ut av ovnen rakes glødende vedkull for å gjøre klar til neste steking. Vi forkorter ventetida med nytrukket kaffe og totenkringle, samtidig som vi betrakter de fingernemme og flittige bakerkonene. Husbonden dukker opp og inviterer på en liten velkomstskål: Vi hever glasset og gjennom bunnen ser vi tilværelsen i et spesielt skjær.

Kjøp og salg
Vi forlater det store kjøkkenet og følger en sti av fakler, som viser vei opp brua og inn på låven. Der inne står og sitter håndverkere og viser fram varene sine. Vi rusler rundt, kikker og kjenner på kvaliteten. Glatt treverk, skarpe knivblader, tunge smijernsprodukter, bløte ullsokker og ruglete trekopper. Det er mange timers arbeid som ligger bak alle de vakre bruks- og pyntegjenstandene, der de ligger og byr seg fram på bord og hyller, på vegg og gulv. Kjøp og salg. Ei brosje og et par strikkede vanter skifter eiere for en billig penge. Vantene tas i bruk med en gang. Det er kaldt ute.

Øl og dram
Nå er det ertesuppe som lokker et sultent messemenneske. Vi rusler opp til gamlesmia og blir sluppet inn i varmen. I grua henger den sorte gryte full av varm gløgg. Vi takker ja til et krus. Ja takk også til en full tallerken med hjemmelaget ertesuppe. Hm, så godt. Og øl og akevitt til. Hm, enda bedre. Her kan vi sitte en lang stund, og vi sitter og blir kjent både med gamlehusbond og postmann. Gamlehusbond vil gjerne vise oss mer av gården, og det er ikke nei i vår munn. Postmannen, i sin røde jakke med posthorn på, følger med der vi vandrer av sted.

Velkommen til gards
De glade vandrere rusler først innom et laftet tømmerhus, som nå bebos av overnattingsgjester. Vi sier hei og ha det, og går videre. Denne gangen hjem til gamlehusbonden og hans viv. Hun står på kjøkkenet og lager ertesuppe. Stig på, kom inn og velkommen til gards. Så rusler vi fra rom til rom, inn i eventyret, inn i historien, inn i et spennende museum. Vi måper og lytter og ser. Trollstua med flotte malerier på veggene. Huff, så redd jeg ble ved synet av et troll med ett øye.

Så går vi videre inn i peisestua, hvor langbordet står med høyryggede stoler rundt. Jeg lukker øynene et øyeblikk og ser sprakende peisild og et lystig selskap rundt langbordet. Så åpner jeg øynene igjen, og sammen med de andre går jeg opp ei trapp, som fører til finstua. Et klaver står i et hjørne. Plutselig sitter postmannen på krakken, og nydelig musikk høres. Postmannen er en musiker av rang. Vi lytter. Vi smiler. En gledelig musikalsk overraskelse. Vi takker for konserten med stående applaus og komplimenter.

Så går turen ut på balkongen, hvor vi med kongelig vinking og muntre tilrop hilser gårdsgjestene som går fram og tilbake over tunet. De smiler og vinker tilbake.

Kvelden hilser natta velkommen
Kveldsmørket har senket seg over gård og grunn. I den store komfyren på låven stekes lammelår og poteter. Inne i hovedhuset er langbordet dekket til mange. Og det er plass til flere. Sitt ned. Sammen med familie og julemessearrangører. Vi er gjester i et hyggelig lag. Maten smaker himmelsk. Det funkler i rødvinsglassene. Taler, latter og gode historier avløser hverandre, glass heves og livet leves her og nå.

Kvelden hilser natta velkommen, og vi tar farvel og takker for all gjestfrihet, latter og moro som vi har opplevd. Så rusler vi hjem langs åkrene med melisdryss. Vi snur oss og ser at i det fjerne funkler fremdeles faklene på eventyrgården vi nettopp forlot.